Det var lite hjelp å finne til folket i krisen som rammer hardt, og ingen av tiltakene som våre naboland innfører for å avhjelpe situasjonen fikk plass i regjeringens reviderte budsjett. Samtidig setter staten nye inntektsrekorder, hvor 5 milliarder kroner daglig renner inn i eksportinntekter fra olje og gass.
Vedvarende høye strømpriser på tiende måned gir staten store ekstrainntekter og fungerer i praksis som en skjult form for ekstrabeskatning. Drivstoffprisene øker stadig, og statens avgifter står nå for rundt 10 – 13 kr. literen, hvor statens avgifter via momsen øker jo høyere pumpeprisen er. Dette kommer på toppen av regjeringens historisk store skatte– og avgiftsøkninger tidligere i år!
Mange livsverk og hjørnesteinsbedrifter står nå i fare for å gå tapt i kostnadskarusellen som rår, hvor statens avgifter legges på som toppen av kransekaken. Flere av disse bedriftene har overlevd generasjoner, men teller på knappene for å kunne drive videre nå.
Hjelp til næringslivet, til små– og mellomstore bedrifter, til kystkultur, fiskeri, transportnæringen, entreprenører eller gründerbedrifter er ikke prioritert hos regjeringen. Viktige veiprosjekter som ville gi tryggere trafikk, flere arbeidsplasserog tiltrengte oppdrag utsettes, som E-39 Mandal – Lyngdal.
Regjeringen prioriterer istedenfor penger på reverseringer av fylker og kommuner, på kostbare symbolske klimatiltak som elektrifisering av sokkelen, bistand som i liten grad kommer fram til riktig mottaker, og mye annen dårlig prioritering.
Historisk høye priser
De siste måneders strømpriser på rundt 1 krone og 75 øre per kilowattime resulterer i en moms som alene er høyere enn det strømprisene historisk har vært de siste 10 år, på 30 øre/kwt, og det er dessverre få tegn til at strømprisene skal ned med dagens styring og system – snarere tvert imot.
Man kan gjøre noe med strømprisene, og man bør gjøre noe før små og mellomstore bedrifter bukker under. Som et minimum bør momsen reduseres eller fjernes, el–avgift likeså, og en makspris på 50 øre bør innføres også for næringsliv.Viktigst av alt er at de underliggende problemene med for tett tilknytning til et dysfunksjonelt europeisk kraftmarked tas tak i slik at prisene på sikt kan normaliseres.
Vanlige folk, transportselskaper, entreprenører, fiskere og andre bransjer sliter med dieselpriser som har økt med 45% bare i år. Fjerning av avgifter og moms på drivstoff slik mange av våre naboland har gjort for å hjelpe befolkningen og næringslivet, bør gjennomføres også i Norge.
Drivstoff og energi står for størstedelen av prisstigningen i Norge, og får følgeeffekter inn i alle andre sektorer, noe som gir økt inflasjon. Det er ikke slik at konsumet her vil øke betraktelig hvis prisene går ned. Folk bruker den strømmen de trenger og det drivstoffet de trenger for å komme seg fra A til B.
Merinntektene for staten innen disse to områdene er i årenormt mye mer enn budsjettert. Det er rom for å kutte avgifter og spesielt moms, og på denne måten hjelpe folk gjennom krisen. Mange EU land har gjort dette – både på strøm, og drivstoff.
Regjeringen virker ikke å forstå at det har en kostnad at folk blir ruinert og havner i bunnløs gjeld. Ei heller at det har en konsekvens og kostnad at bedrifter går overende, at livsverk går tapt og folk mister sin jobb og inntekt.
Budsjettet regjeringen vedtok overlater i stor grad vanlige folk og næringsliv til å klare seg selv i denne ekstraordinære situasjonen, samtidig som staten henter mer enn noensinne fra befolkningens lommer. Dette er ikke ansvarlig eller sosial politikk, dette er ansvarsfraskrivelse og handlingslammelse som folket til syvende og sist må betale for – både på kort og lang sikt.
