Høye avgifter på drivstoff er en oppskrift på sentralisering og større forskjeller. Senterpartiet gjør derfor det vi kan for å få avgiftene ned.
Norge er et langstrakt land. At folk kan forflytte seg, er avgjørende for at det skal være mulig å bo og jobbe i hele landet. Når prisene på drivstoff øker, øker prisene på transport. Det rammer mange. Det rammer alle som er avhengige av bilen. De som trenger å fly. De som tar ferga. Noen ser ut til å glemme at det går verken trikk eller t-bane over store deler av landet vårt.
Høye drivstoffavgifter rammer aller hardest de som har dårlig råd. Det er relativt få nordmenn med vanlige inntekter som har mulighet til å kjøpe seg en Tesla Model X eller en Volvo EX90. For mange er det mest realistiske alternativet å ta best mulig vare på den bensin- eller dieselbilen de allerede har og bruke den lengst mulig. At folk tar vare på bilene sine og bruker dem lengst mulig, er også god miljøpolitikk. Bruk og kast er det motsatte.
Senterpartiet har over lang tid hatt en fast linje i vår avgiftspolitikk. Da Høyre og Frp i sin regjeringstid økte avgiftene på både strøm og drivstoff, kjempet vi imot. For oss var det helt merkelig å høre Høyres daværende statsminister skryte over å ha økt drivstoffavgiftene mer på ett år enn den foregående regjeringen hadde gjort i løpet av åtte år. Høyre har i sine forslag til statsbudsjett foreslått høyere drivstoffavgifter gang etter gang.
Det er ikke et snev av tvil om at høye avgifter rammer arbeidsfolk med lave og vanlige inntekter aller mest. Historisk var også Arbeiderpartiet imot bruk av avgifter, noe som ble understreket gjentatte ganger i partiets prinsipprogrammer. Grunnen var enkel: Høyere avgifter rammet hardest de arbeidsfolkene som arbeiderbevegelsen skulle forsvare.
Da Arbeiderpartiet i regjering foreslo å øke drivstoffavgiftene i fjor høst, kjempet vi imot og stanset dette forslaget. Høyere avgifter er akkurat like sentraliserende og usosialt, uansett om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som foreslår det.
Under fjorårets budsjettforhandlinger var det ingen som kunne forutse krigen som nå utspiller seg i Iran, eller at Hormuzstredet ville stenges. Ingen kunne vite at vi ville se drivstoffpriser på 30 kroner per liter. Når vi nå står oppe i en ekstraordinær situasjon, kreves det rask handling fra Stortinget.
Som folkevalgte er vår oppgave å lytte til folks bekymringer. For hver dag som går, ringer det folk fra hele landet som er bekymret for bedriften sin eller jobbene sine. Dette gjelder både gravemaskinførere, lastebilsjåfører og gårdbrukere. Folk som gjennom sitt arbeid bidrar til å holde Norge i gang hver eneste dag.
Senterpartiet bidro til å presse regjeringen til å senke veibruksavgiften for bensin og diesel fra og med 1. april i år. Men dette er ikke nok. Vi foreslo og fikk med oss et flertall i Stortinget som vedtok at også CO2-avgiften for både vanlig diesel, anleggsdiesel og diesel som brukes av innenriks sjøfart og fiskeflåten skal ned.
Regjeringen hevder i dag at EU-regler gjør det vanskelig å kutte i CO2-avgiften. For Senterpartiet er det helt uakseptabelt at EU skal hindre Norge i å kutte i avgiftene!
Det er folket i Norge som skal styre Norge. Avgiftene i Norge skal bestemmes av norske folkevalgte, ikke av EU-regler. Regjeringen må snarest senke alle avgiftene som Stortinget har vedtatt.
Trygve Slagsvold Vedum,
Leder av Senterpartiet
