Kommunene i Østre Agder samarbeidet (Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør, Froland, Gjerstad, Vegårshei og Åmli) samarbeider om tjenester til en samlet verdi av 173 MNOK.
Det er utvilsomt til fordel for alle 8 kommunene i Østre Agder både økonomisk, men ikke minst for kvaliteten og robustheten i tjenestene vi skal levere til våre innbyggere. Alle kommunene – fra størst til minst – har fordeler av samarbeidet. Og vi er stolte av det som har vært bygget opp av gode tjenestesamarbeid gjennom 15 år.
De største samarbeidene er legevakten i Arendal, Østre Agder brann og redning (ØABR), Krisesenter og Kommunal Øyeblikkelig Hjelp (KØH).
Arendal kommune som vertskommune ønsker å endre betalingsmodellen for samarbeidene slik at deres andel av kostnadene blir mindre, og at de andre kommunene må betale mer, bortsett fra Grimstad som kommer ut noe rimeligere ved en slik justering, men med relativt liten forskjell i de ulike alternativene som har vært diskutert.
Grimstad kommune ved ordfører og kommunedirektør har derfor gjennom hele prosessen vært tydelige på at vi kan gå for ethvert forslag til endring, så lenge vi kommer til en enighet. Dog har vi argumentert for at det er ønskelig å tilstrebe en rettferdig fordeling av kostnader opp mot faktisk bruk av tjenestene.
Illustrasjon:
Et konkret eksempel for å illustrere foreslåtte endringer er samarbeid rundt legevakt. En veldig viktig tjeneste for våre innbyggere som er lokalisert nær sykehuset i Arendal. Arendal (som den største kommunen i Østre Agder-samarbeidet) har ca 47 % av regionens innbyggertall, som står for drøyt 49 % av registrerte telefonkonsultasjoner ved legevakten i 2025. Etter dagens betalingsmodell for fordeling av kostnadene mellom kommunene får Arendal kommune ca 41,5 % av regningen knyttet til driften av legevakten.
Til sammenligning, så har Åmli kommune (som er den kommunen i Østre Agder samarbeidet med færrest innbyggere) 1,87 % av innbyggertallet i regionen, og de står for 1,36 % av antall telefonkonsultasjoner ved legevakten. Åmli kommune dekker med dagens eksisterende kostnadsfordeling 3,2 % av utgiftene knyttet til legevaktsamarbeidet.
For å illustrere hvordan Arendals forslag til justering slår ut i praksis, så vil Arendals ønske om endret betalingsmodell for legevaktsamarbeidet bety at Arendal får ca. 38 % av kostnadene. Dette utgjør enn reduksjon på 8,6 %, tilsvarende 2 MNOK. Til sammenligning vil Åmli kommune få en økning i sin regning på nesten 30 % av dagens kostnad for den samme tjenesten, fra snaut 1,8 til drøyt 2,3 MNOK pr. år.
Arendal kommune har ikke fremlagt noe tallgrunnlag for hvorfor de mener at de bærer en urimelig stor andel av kostnadene hverken knyttet til legevaktsamarbeidet, eller noen av de andre tjenestene kommunene i Østre Agder samarbeider om.
Det handler nok i stor grad om hvordan man skal fordele de stordriftsfordelene samarbeidene gir. For det nyter alle 8 kommunene godt av. Ref. eksempelet for kostnadsberegningen ved drift av legevaktsamarbeidet, så virker som det også gjelder for Arendal.
For å enes om en konstruktiv vei videre, så har de øvrige kommunene i samarbeidet imøtekommet ønske fra Arendal om en justering av betalingsmodellen ved å møtes på halvveien, med en fordeling på 20 % fastandel og 80 % etter innbyggertall. Men en ekstra økning i administrativt påslag (omtalt som «overheadkostnad») fra 4 til 6% var det ikke rom for å enes om.
Dette utgjør ganske riktig som fungerende ordfører i Arendal har uttalt til mediene, «kun» en ekstra økning for Åmli, Gjerstad og Vegårshei sin del på 100.000-150.000 kroner årlig. Det hun imidlertid utelot å ta med i sitt utsagn, er at de allerede har akseptert å foreslå for sine kommunestyrer en økning i kostnader på drøyt 800.000,- som kommer i tillegg.
Dette handler om flere ting. Det handler om økonomi. Det handler om tjenestetilbudet til innbyggerne våre. Og det handler om robuste tjenester og arbeidsplasser for mange ansatte.
Som vertskommune har Arendal påtatt seg et ansvar på vegne av samarbeidskommunene. Og det skal de ikke ha noen merkostnad med. Det er ingen som skal være «gratispassasjerer», og alle samarbeidskommunene har gjennom hele diskusjonen om betalingsmodell vært tydelige på at hver kommune skal ta sin del av regningen.
Arendals fungerende ordfører uttaler i Agderposten som argument at «De har nektet å omorganisere, har sagt nei til kommunesammenslåing og finne egne samarbeidsformer. Jeg sier ikke at de burde slått seg sammen, men de kunne i det minste funnet bedre løsninger på å drifte kommunene sine».
Dette er ikke det samme som å fremlegge et beregningsgrunnlag som viser de øvrige kommunene i samarbeidet at kostnadene er skjevt fordelt.
At hun videre siteres på at «Det er vi som har samlokalisert og omstrukturert og må kutte i tjenestene. Arendal er en kommune som straffes av inntektssystemet. De andre får helt andre inntekter. Vi må ta kampen med alle våre innbyggere. Da har jeg ikke samvittighet til å frede et samarbeid som vi subsidierer kraftig.», gir lite mening når samtlige kommuner i Østre Agder foretar store omstillinger og kuttrunder i sinebudsjettprosesser.
Vi står alle i de samme utfordringene som krevende kommuneøkonomi, demografiutfordringer, omstruktureringerog kutt i tjenestetilbud. Det har også de siste årene vært gjort innstramminger og kutt i tjenestene som leveres i Østre Agder regi. Og vi jobber alle hver dag for å finne gode løsninger på å drifte kommunene våre!
Da er det ønskelig at vi fremover også kan gjøre det i samarbeid. Og vårt fokus er på å levere gode tjenester til innbyggerne, og vi oppfordrer bystyret i Arendal ta saken opp og vurdere konsekvensene ved et opphør av samarbeidet.
Beate Skretting,
ordfører Grimstad kommune og leder av Østre Agder IPR
Steinar Pedersen,
ordfører Gjerstad og nestleder Østre Agder IPR
