De siste ukenes debatt om overtidsbetaling for deltidsansatte preges av mye uklarhet, men også bevisst gale uttalelser.
Flere av arbeidstakerorganisasjonene gir inntrykk av at Norge allerede har fått nye regler på området. Det har vi ikke, og det skaper unødvendig usikkerhet for både ansatte og bedriftene.
Denne uken leste vi i E24 at en ansatt i Match krever 183 000 kroner i etterbetalt overtid. Uklarheten gir konkrete utslag mange steder, og Virke får nå en strøm av henvendelser fra medlemsbedrifter over hele landet om hva de skal gjøre.
Det er viktig å understreke at nylige dommer i Norge og EU reiser spørsmål om dagens praksis, men de gir ikke endelige svar. De norske tingrettsdommene er anket og ikke rettskraftige.
Norsk arbeidsliv er en del av et europeisk rettsfellesskap, men hvordan EU-retten skal forstås og gjennomføres i Norge, krever grundige avklaringer. Dette arbeidet pågår nå i rettsapparatet, i politiske prosesser og i trepartssamarbeidetmellom arbeidstakere, arbeidsgivere og politikere.
I handelen alene er merkostnaden ved å senke terskelen for overtidsbetaling anslått til 4,5 milliarder kroner årlig. Samlede kostnader i andre sektorer kan bli langt høyere, og endringer vil kunne påvirke både likelønn, bruken av deltidsstillinger og fulltidsstillinger. Alle endringer av denne størrelsesordenen må utredes grundig.
Norske bedrifter har ikke noe annet valg enn å forholde seg til gjeldende regler. Å foregripe utfallet i grundige prosesser i og rundt arbeidslivet vil skape ytterligere usikkerhet for både ansatte og arbeidsgivere.
