Statsforvalteren i Agder videreutvikler nå samarbeidet mellom kommuner, næringsliv, myndigheter og frivillighet. For når krisen rammer, er det ikke enkeltaktører som avgjør om vi lykkes. Det er hvordan vi fungerer sammen.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer uforutsigbar enn på lenge. Vi ser økende geopolitisk rivalisering, hybrid påvirkning og et bredere spekter av trusler enn tidligere. Denne utviklingen skjer samtidig som samfunnets avhengigheter blir mer komplekse: digitale systemer, kraftforsyning, logistikk og helseberedskap er tett sammenvevd. Når én del svikter, får det raskt konsekvenser også på andre områder. I et slikt landskap er én ting tydelig:Samfunnssikkerhet kan ikke ivaretas av én aktør alene. Samfunnssikkerhet og beredskap er summen av enkeltaktørers ansvar og rolleforståelse i et avklart samspill.
Statsforvalteren har en nøkkelrolle i dette systemet. Vi følger opp at kommunene på Agder faktisk har det nødvendige planverket, kompetansen og evnen til å håndtere både naturhendelser, store ulykker og hendelser med sikkerhetspolitisk betydning. Tilsynene avdekker forbedringspunkter, men viktigere: de bygger kunnskap om hvor robust beredskapen i fylket faktisk er.
Kommunene er grunnmuren i det sivile beredskapssystemet.De forvalter kritiske oppgaver som blant annet vannforsyning, helse og omsorg, skole og sosial beredskap – også i kriser. Totalberedskapsmeldingen understreker at kommunene må være i stand til å opprettholde disse funksjonene også i en situasjon der landet er under press. Det innebærer blant annet krav til kontinuitetsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyser og evne til å håndtere scenarioer som varer over tid. Dette er ikke bare kortvarige øvelser – det er grunnlaget for den sivile motstandskraften som hele totalforsvaret er avhengig av.
Likevel er ikke dette lenger tilstrekkelig.
Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å utvide perspektivet. Totalberedskapsmeldingen slår fast at næringslivet må integreres tettere i beredskapsarbeidet. Det skyldes ikke bare at næringslivet har ressurser – men at store deler av den kritiske infrastrukturen i Norge faktisk eies og driftes av private aktører. Kraftsektoren, elektroniske kommunikasjonstjenester, transport og vareforsyning er eksempler på sektorer der beredskapsevnen i realiteten avgjøres av private virksomheters robusthet og understøttelse.Hvis disse funksjonene svikter, rammes raskt både innbyggere, kommuner og nasjonale myndigheter.
Et langvarig strømbrudd eller bortfall av elektronisk kommunikasjon kan raskt ramme både vannforsyning, helsetjenester og næringsliv i Agder. Slike hendelser viser hvor tett vi er koblet sammen – og hvor avhengige vi er av at offentlige og private aktører fungerer både hver for seg og i fellesskap.
Dette gir to konsekvenser som ikke kan overses:
For det første må næringslivet forstå sitt ansvar som del av totalforsvaret. For det andre må myndighetene – både nasjonalt og regionalt – sørge for tettere samhandling, tydeligere forventningsavklaringer og rom for fortrolig informasjonsdeling.
På Agder tar vi dette på alvor. Statsforvalteren, Politiet, Forsvaret og Sivilforsvaret går i uke 25 sammen om å gjennomføre et kurs over fire dager for kommuner, næringsliv og regionale beredskapsaktører i Kjevik leir. Dette er en arena for å bygge felles situasjonsforståelse, identifisere avhengigheter og styrke relasjoner. Det er i samspillet beredskapen settes på prøve.
For selv om Statsforvalteren skal føre tilsyn og samordne, er det samvirket som avgjør om vi lykkes. Det er i møtet mellom kommunen, den lokale entreprenøren, nettoperatøren, politi, Forsvaret og frivilligheten at beredskapen får reell effekt. Dette gjelder også på Agder, hvor vi har et komplekst risikobilde representert med ekstremvær, høy digitalisering og kritiske nasjonale installasjoner innen energi, transport og forsvar. Samtidig har regionen en strategisk beliggenhet i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet etter at Sverige og Finland har blitt medlemmer av NATO. Det stiller krav til oss alle. Beredskap kan ikke improviseres. Den må bygges systematisk, og den må bygges før krisen kommer. Derfor trenger vi mer enn planer – vi trenger robusthet, kompetanse og et velfungerende system av aktører som kjenner hverandre og som har en omforent forståelse av samvirke og samhandling i krevende situasjoner. I tillegg må det øves. Vi er nå inne i totalforsvarsåret 2026. I løpet av året gjennomføres øvelsen «Norge øver», der kommunenes rolle i de mest alvorlige krisescenarioene settes på prøve. Slike øvelser er avgjørende for å styrke den sivile motstandskraften.
Dette er totalforsvaret i praksis. På Agder har vi et godt utgangspunkt. Nå må vi videreutvikle samarbeidet – mellom kommuner, næringsliv, myndigheter og frivillighet. For når krisen rammer, er det ikke enkeltaktører som avgjør om vi lykkes. Det er hvordan vi fungerer sammen.
