– Hun pakket det hun rakk: barneklær, et kosedyr og noen papirer. Med et barn i hver hånd forlot hun et livsfarlig hjem og søkte tilflukt på krisesenter – det eneste stedet hun visste de kunne være trygge.
Krisesentre skal være trygge og verdige steder som gir en vei ut av vold. Likevel er virkeligheten mange steder preget av mugg, råte og bygg som verken er sikre eller egnet for formålet. Dette er det noen av landets mest utsatte møter når de tar sitt modigste valg, og regjeringen aksepterer at både sikkerhet og verdighet nedprioriteres.
Kommunene strekker seg, men staten holder igjen
Krisesentrene er et kommunalt ansvar, og kommunene strekker seg langt, men i dag faller krisesentrene mellom alle stoler. Mens kommunene får investeringstilskudd fra Husbanken til å bygge sykehjem og omsorgsboliger, nektes de den samme støtten til krisesentre. Begrunnelsen fra regjeringen er like kald som den er byråkratisk: Krisesentre regnes som et «midlertidig botilbud» og faller derfor utenfor Husbankens samfunnsoppdrag.
For en mor som frykter for sitt og barnas liv, er ikke dette «midlertidig». Det er den eneste trygge havnen hun har i en livskrise. Å bruke slike definisjoner for å nekte støtte, er et svik.
Når lokale ordførere og folkevalgte roper varsko om uegnede lokaler, slik de har gjort på Vestlandet, bør regjeringen ta det på største alvor.
Mer enn bare tak over hodet
Et krisesenter er mer enn tak over hodet: det er et sted for barn å bearbeide traumer, for fagfolk å gi hjelp, og for mennesker i krise å finne ro. Likevel mangler mange sentre universell utforming og egnede lokaler. Dagens tilskuddsordning gjennom Bufdir er så lav at det knapt dekker vedlikehold. 20 millioner fordelt på 42 krisesentre.
Høyres akuttløsning: Husbanken må åpne dørene
Kommunene ønsker å bygge trygge og moderne krisesentre, men mangler statlig støtte. Vi ser eksempler på kommuner som går sammen for å planlegge moderne sentre med riktig skjerming, universell utforming og gode barnefaglige løsninger, men de stanger mot en vegg fordi finansieringssystemet er utdatert. Høyre foreslår derfor å inkludere krisesentre i Husbankens investeringsordninger, slik at man kan sikre både fysisk trygghet og gode rammer for oppfølging.
Dette handler om å beskytte mennesker, ikke systemer. Arbeiderpartiet sier nei. Høyre setter trygghet, verdighet og respekt for de voldsutsatte høyt. Det er på tide at regjeringen gjør det samme.
