I sommer møtte jeg de herrer skarpskytter Per Jørgen Eskeland, byggmester og ølbrygger Svein Røed, kunstkjenner Olav Landsverk og gastronom Brede Gustavson. Vi møttes på Pir 1, som ligger duvende i Risørs indre skjærgård. De hadde latt seg lokke av slagordet «Prøv Risør først». På et sånt sted som dette er der også måker, ikke bare reker og øl. Ved ankomst var det en måke som fikk øye på skarpskytteren, siktet seg inn, og sendte med stor treffsikkerhet en skikkelig hvit ladning i hodet på det utvalgte målet, med et klask. Det var et møte mellom to treffsikre, men den store forskjellen er at Per Jørgen ikke sikter på levende individer. «Prøv Risør først» svarte nok ikke til forventningene, i alle fall ikke i første omgang. Etter noen Dilinger, god prat, og mimring tror jeg det tok seg opp. Det er jo de som kaller Risør for Brokeland brygge også, så da kan en ikke annet en å snakke positivt om sin egen brygge. Etter et besøk på Kast Loss, der gastronomen anbefalte en fortreffelig middag, samt avslutning på Peter Head sin uteservering, hadde vi ikke lenger den treffsikre måka i tankene. Jeg tror nok, for min del, at handelstanden, politikerne og rådmannen må ta fatt i denne problematikken med uhøflige måker. Det er de som har ressursene til det, som så mye annet som ikke lar seg løse.
Ja dette er noen tanker som renner meg i hu mens jeg sitter og sliter under en palme ved bassengkanten et sted i Rhodos. Vi har kommet på serdeles godfot med tavernaens driver, så vi får Ouzo så fort vi viser oss. Så nå kan vi med rette si at det oser Ouzo av oss. Det er utrolig hvor fort en venner seg til ikke å arbeide! Jens Lyngrillen var jeg mye sammen med i min ungdom, og han sang en sang med følgende tekst når vi slappet av og koste oss: Der man slipper å arbeta, bara legge seg ned, og drikke palmevin så lenge som man kan.
Det er unektelig vanskelig ikke å komme inn på den såkalte politireformen. Her nede har jeg ikke sett en eneste uniformert politimann, og det ser ut til å virke godt. De kjører som noen galninger. I femtikilometers fartsgrense, hvor det er sperrelinje, kjører de i åtti kilometer og vel så det. Så kjører motorsykler forbi på sperrelinja eller på høyre side av bilene.
Det sies at den nye organsiseringen av politiet, skal medføre at vi ser mer uniformert politi. Før de begynte med reformen hadde vi døgnkontinuerlig vakt på politistasjonen i Risør, lensmann og en betjent. I Gjerstad, Tvedstrand, Vegårshei og Åmli var der lensmann og betjenter. Det var jo så fullt av lovens håndhevere at nesten var umulig å få gjort noe ulovlig.
Det som blir utrolig spennede nå framover, er hvor en eventuell samlokalisering av en politistasjon blir her i østregionen. Slik jeg oppfatter det til nå, så er det politisk stemning for å ha det som det er. Ja det blir vel som med forsøket på kommunesammenslåinger, de aller fleste vil ha det som vi har det, så får andre bestemme hvordan det skal være. Det er slik en får innflytelse på beslutningene.
Opp i det hele er det et paradoks. Formålet med reformen er mer synlig politi, og hva i all verden slags betydning har det da hvor stasjonen ligger henne, så lenge de er mer synlige?
Nei, nå er han her med en Ouzo, så nå får det være det samme med hele reformen, her er det i alle fall ikke noe politi.
Halvor Røylen
