Gud skapte Adam, «mennesket», av jord, og blåste sin livsånde inn i nesa hans slik at han blei levende.
Gud innså at Adam måtte ha en ved siden av seg, og av Adams ribbebein ble hun skapt, Eva, «kvinnen». Begge gikk nakne i Edens hage.
Gud gav Adam tillatelse til å spise av alle hagens frukter, med unntak av treet for kunnskap om godt og ondt.
Eva blei lokka av en snikende slange til å spise av det forbudte treets frukt.
Eva lot seg overtale, spiste en frukt fra det forbudte treet og ga til Adam. Han lot seg friste og spiste frukten.
Det som undrer meg, er at Eva lot seg lokke av en slange, når Adam stod der mandig og splitter naken. Det forundrer meg enda mer at Adam var mer «sjessen» på «den forbudne frukten», enn den smellvakre Eva som stod der innbydende foran han. Det er det jeg vil kalle «arvesynden».
Adam og Eva blei kastet ut av Edens hage, og da startet livet i den virkelige verden. Da var det ikke bare fruktspising lenger, for de fikk de tre sønnene, Kain, Abel og Set.
Adam levde i hele 800 år etter at Set ble født, og han fikk også mange flere barn. Om det var med Eva blir det ikke fortalt noe om, men en må kunne gå utfra det.
Å være fruktbare i mer enn 800 år, må være det som kan kalles Kalli!
Halvor Skåli.
