Meninger: Ungdom på kanten

– Det er ungdommer i Agder i dag som befinner seg på kanten av samfunnet vårt. Dette bekymrer meg, for dette er ungdommer som har svært mye å tilby oss som vi går glipp av som samfunn, men også som pårørende.

Vi leser også om de traumatiserende opplevelsene disse ungdommene kan oppleve når de møter negative miljøer, som kan forsterke og opprettholde de utfordrende situasjonene ungdommene befinner seg i. I dette leserinnlegget peker jeg på viktige områder som forebygging, læring og oppfølging.

Jeg er heldig for jeg har en familie som i hele min oppvekst har definert meg innenfor. Dette på tross av at jeg har vært på kanten selv ved flere anledninger, både som ungdom og ung voksen. Dette har ført til at jeg vet litt om hvilke mekanismer hos ungdommer som kan føre til avstand, avmakt og håpløshet. Fraværet av min pappa skapte et sinne i meg. Jeg fikk en gi-faen-holdning til de fleste voksne og til forventninger fra samfunnet. Det gav meg også opplevelsen av å ikke høre til og et behov for bekreftelse. Jeg kunne fort endt opp i en helt annen kategori enn den jeg setter meg selv i nå i dag.

Heldigvis har jeg hatt noen som ikke har latt meg få lov til å gi faen i alt. Min familie og andre signifikante voksne har vært avgjørende for at jeg i dag har mening, opplever mestring, har sunne og positive venner og lever en så stabil tilværelse man kan med tre små barn i heimen. Nå kan jeg se tilbake på mine dårlige valg som har gitt meg erfaring og et samfunnsengasjement, uten å kjenne på sinne, skam eller anger. Men for meg har det har kostet å komme hit jeg er i dag. Jeg har måttet jobbe meg igjennom det sviket jeg opplevde, jeg har måttet gjøre feil for å lære av dem i ungdommen og jeg har måttet være ydmyk og ta imot støtte når den har blitt tilbudt som ung voksen.

Det er i det siste publisert flere artikler om ungdom som både er på kanten og på utsiden av samfunnet. Flere av disse ungdommene startet sin vei mot kanten og utenforskap i tidlig ungdomsskole alder. For mange er ikke dette et valg, men det kan være en konsekvens av oppvekst og hendelser i livet. Vi har mye å gjøre i landsdelen og landet vårt. Jeg velger å være så naiv å tro at det er mulig å skape et samfunn som kan romme alle mennesker, med deres bakgrunn, historie og utfordringer.

For å nærme oss et slikt samfunn må vi som ønsker å endre samfunnet vårt, påvirke på flere områder og felt. Det jeg vil jobbe for og som jeg mener er viktig når kommer til å bedre oppvekstsvilkår, slik at færre ungdommer ender opp på utsiden av samfunnet, handler om ressurser over tid. Forebygging er blitt et honnørord blant politikerne våre, men forebygging kan ikke måles etter en periode en politiker er valgt. Forebygging må følge kullene som vokser opp og endres i takt med barna som vokser opp. Fra fødestuen til universitet må det være ressurser tilgjengelig for målrettede tiltak, slik at vi kan støtte de som opplever utfordringer i oppveksten.

Høyere utdanning er ikke for alle, men motivasjon i skolen skal alle oppleve.

Selv hadde jeg lav motivasjon i skolen. Jeg opplevde ikke at skole og utdanning var noe for meg. Jeg husker jeg tenkte «stakkars de idiotene som ønsker å plage seg selv så mye at de velger 3 år på videregående, for så å fortsette med enda flere år på universitet».

Skolen er den viktigste oppvekstfaktoren barna våre har utenfor familien sin. Skolen må passe alle, og det er skolen som institusjon som skal tilpasse seg individet, og ikke motsatt.

Barn skal ikke måtte endre seg for å passe inn i skolen vår som er ment for alle. Det er mange lærere som jobber beinhardt hver dag for at barna våre skal passe inn og få den læringen de trenger, for å fungere i det profesjonaliserte samfunnet vi lever i.

Vi må få på plass gode hjelpere til alle disse lærerne og barna slik at alle opplever mestring, læring og felleskap i skolen.

Oppfølgingstjenesten er den tjenesten som skal fange opp de ungdommene som ikke passer inn i skolen. Jeg droppet aldri ut av videregående, det var ikke takket være min egen innsats, men takket være de lærere som så meg. Hadde ikke det skjedd. ville jeg nok hatt behov for oppfølgingstjenesten og kanskje ikke hatt et fagbrev å skryte av.

Denne tjenesten skal gi råd og veiledning til de mellom 16 og 21 år, slik at de kan oppnå formell kompetanse på alternative måter. Dette er en fylkeskommunal tjeneste som gjør en kjempejobb for de ungdommene de klarer å fange opp. Denne tjenesten mener jeg må styrkes slik at den favner enda flere ungdommer enn den gjør i dag. Dette for at enda flere kan skryte av et fagbrev og formell kompetanse.

Alle disse ungdommene i Agder som kan begå kriminalitet, leve i avhengighet, har udiagnostiserte diagnoser som forblir umedisinert og som av forskjellige grunner kan ende opp med å leve på kanten av samfunnet vårt må vi gi et kjempeløft. De fortjener vår oppmerksomhet. De fortjener ressurser og hender slik at vi sammen kan endre skjebner og fremtider.

Jeg brenner for å støtte disse ungdommene slik at de ender opp med fellesskap og tilhørighet, i motsetning til utenforskap. Jeg mener forebygging over tid, oppfølging og formell kompetanse er noen av de viktigste redskapene vi har for å forhindre dette.