Det er hevet over enhver tvil at for de kommunale abonnentene av vann og avløpstjenester er avgiftsnivået i Gjerstad høyere enn de fleste andre kommuner. Men, og dette er viktig; Det gjelder ikke for flertallet av kommunens husstander.
Som en liten kommune er Gjerstad sårbar i statistikksammenheng. Dette gjelder både nivåer på lånegjeld og kommunale avgifter. Det blir imidlertid feil å blåse opp Gjerstad som en av de aller dyreste kommunene i landet uten å se nærmere på tallene. Rundt 70% av bygdas husstander er nemlig ikke påkoblet det kommunale avløpsnettet. For disse husstandene er avgiftsnivået langt lavere. Det sier oppslagene sjelden noe om. Det er «elendighet» som selger, så da fokuseres det i stor grad på negative nyheter uten særlig innsats i å finne bakgrunnen for tallenes tale.
Kommunestyret i Gjerstad bestemte i 2015 at så mange som mulig skal kobles på det kommunale nettet for å at det totale avgiftstrykket skal kunne fordeles på flere. 3 år etter er det ca. 40 nye abonnenter påkoblet på vann, ca. 30 på avløp. Dette er betraktelig færre enn de 170 det var snakk om skulle påkobles i 2015. Men, det er likevel et skritt i riktig retning. Avgiftsnivået har sluttet å øke, og faktisk gått noe ned de siste årene når man tar hensyn til årlig lønns- og prisvekst. Men, overskrifter som i dette innlegget selger nok ikke nok til at det er interessant, uansett hvor riktig den er.
Aust-Agder Blad bruker «Har økt med elleve prosent på tre år» som sin overskrift i dagens avis. De glemmer at konsumprisindeksen har økt med 7,8% i samme periode. Resten av økningen har ingenting med de kommunale avgiftene å gjøre, men med eiendomsskatten. Å blande eiendomsskattenivået inn i de kommunale avgiftene er ikke relevant. De har faktisk ingenting med hverandre å gjøre, da kommunale avgifter skal dekkes etter selvkostprinsippet. Eiendomsskatt kreves inn for å balansere kommunens øvrige drift. Avisen sauser alt sammen for å lage elendighetsbeskrivelsen størst mulig.
Kommunestyret i Gjerstad bør nå sette hardere trykk på administrasjonen for å få påkoblet flere på det kommunale avløpsnettet. Det er i alle politiske sammenhenger snakk om å gjøre prioriteringer, og andre utviklingsoppgaver bør vurderes utsatt til fordel for å redusere avgiftstrykket for kommunens abonnenter.
Installering av vannmålere øker forskjellene
Installering av vannmålere har vært en «hit» blant bygdas innbyggere de siste årene. Mange har spart mye på dette. Det som er utfordrende er at det skaper enda større forskjeller i avgiftsnivået for kommunens abonnenter. De som har vannmåler får naturlig nok lavere vannavgift, ikke minst fordi disse abonnentene har et større fokus på å begrense eget vannbruk. De som ikke har installert vannmåler må i større grad en tidligere ta regningen for det totale vannforbruket. Dermed blir abonnenter uten vannmålere sittende igjen med Svarte-Per. Rådmannen har nå igangsatt en utredning om å innføre obligatorisk montering av vannmålere for samtlige abonnenter. Dette vil bidra til en rettferdig ordning for alle, da alle vil betale for reelt forbruk, ikke estimert etter størrelse på eiendom som i dag.
Har vi råd til å være egen kommune i fremtiden?
Sammenslåing av flere kommuner den absolut mest effektive måten Gjerstad kan gjøre noe med avgiftsnivået på. Da vil det ikke bare være snakk om å holde dagens nivå, men en reell nedgang for samtlige påkoblede husstander i Gjerstad. Da vil sannsynligvis også enda flere velge å koble seg på frivillig.
De som klager mest på de kommunale avgiftene bør i alle fall heie på at sammenslåingsdebatten tas opp igjen. Skal Gjerstad forbli egen kommune må vi forvente å betale ekstra for dette. De som ved neste års kommunevalg stemmer på partier som er standhaftige på at Gjerstad alene er stort nok, går jeg ut fra har råd til å betale prisen dette koster.
Rune Hagestrand.