Det er en overordnet målsetting i Norge og i Agder, at alle innbyggerne skal ha bredbåndstilgang der de bor. Dette er en ambisiøs målsetting – ikke i byer og tettsteder, men der folk bor spredt. I de mest spredtbygde områdene er det ikke kommersielt å bygge ut bredbånd.
Hvorfor skal det offentlige bruker penger på å legge til rette for bredbåndsutbygging?
Den kommersielle utbyggingen har gitt gode tjenester for de fleste, men det er en del boliger som ligger utenfor de områdene som blir bygget ut.
God nettilgang gir muligheter for større deltakelse i samfunnet. Man kan få fjernundervisning, e-helsetjenester, offentlig informasjon, tilgang til sosiale medier og jobbe fra hjemmekontor. Behovet for nettilgang er med andre ord minst like stort i spredtbygde områder som i byene.
Utbyggingen er markedsstyrt, og dermed er det en politisk avveining å bevilge midler slik at man også når ut med et tilbud til de som bor mindre sentralt.
Om ordningen med offentlige tilskudd slik den er i dag
Er det mange nok potensielle kunder i et område, vil aktørene kunne forsvare investeringene i en utbygging og sitte igjen med et overskudd. Dette er en ordning som har fungert godt både i Norge og Agder. Antallet innbyggere som har en akseptabel eller god nettilgang er høy. I de tettbygde strøkene har ofte kundene flere leverandører å velge mellom.
Utfordringen vår er de geografiske områdene som er så spredtbygd at det ikke er kommersielt å bygge dem ut. Disse boligene utgjør en liten prosentandel av totalen, men er ekstra utfordrende å få et godt tilbud til.
I utgangspunktet er det ikke adgang til å gi offentlig tilskudd til tiltak inn i et ellers godt fungerende marked. Det er finnes imidlertid en ordning med offentlig tilskudd til bredbåndsutbygging gjennom et gruppeunntak fra EU reglene. Staten, fylkeskommunen og kommunene bidrar med midler til prosjektene.
Fylkeskommunen administrerer ordningen lokalt og rapporterer til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Midlene fordeles ut til prosjekter ved at det blir gitt et anleggsbidrag til det selskapet som bygger ut. Dette anleggsbidraget skal dekke mellomlegget mellom det potensielle markedsgrunnlaget og den faktiske utbyggingskostnaden.
Selve anskaffelsesprosessen foregår omtrent som et omvendt anbud. Prosjektene lyses ut i markedet, og det selskapet som krever det laveste anleggsbidraget og beste kapasitet, vinner prosjektet.
Rask utvikling av teknologien
Det som ble betraktet som en god bredbåndstilgang for noen år siden er ikke nødvendigvis det i dag. Generelt vil en bredbåndstilgang via fiberoptisk kabel kunne gi en kapasitet på 1000 Mbit/s (1 Gbit/s). Trådløse løsninger via 4G mobilnettet kan gi en begrenset kapasitet – typisk 30 Mbit/s. Utfordringen med mobile løsninger er at det er flere som deler kapasiteten fra den enkelte mobilsenderen. På tidspunkter med mange aktive brukere, reduseres kapasiteten til den enkelte brukeren. Dette kan unngås ved å reservere senderkapasitet til den enkelte bruker (fast trådløs tilknytning). Dette vil gå på bekostning av antallet brukere som kan knyttes til den enkelte sender.
Muligheter med 5G
For de som har eller får god 5G dekning vil det bety langt større muligheter og kapasitet for trådløse bredbåndsløsninger. Utfordringen vil være i de områdene som ikke får full 5G dekning, eller ingen 5G dekning.
Et alternativ vil være satellittbasert bredbånd. Dette er en løsning som frem til nylig har vært svært kostbar og som ikke har vært et reelt alternativ for ordinære boliger. Nå er det imidlertid kommet på markedet et rimelig satellittbasert system som kan gi opptil 100 Mbit/s. Dette vil kunne gi en rimelig god opplevd dekning.
Gigabitsamfunnet
Gigabitsamfunnet er ønsket både i Norge og Europa. Dette vil gi en svært god tilgang til nettbaserte tjenester og løsninger for privatpersoner og virksomheter.
Gigabitsamfunnet blir definert som at minimum 95 prosent av alle husholdninger samt private og offentlige virksomheter har tilgang til bredbånd med minst 1 Gbit/s (1000 Mbit/s) nedlastingshastighet. De resterende inntil 5 prosent skal ha tilgang til bredbånd med minst 100 mbit/s nedlastingshastighet.
Hvor langt har Agder kommet?
I Agder bruker vi ordningen med støtte til bredbåndsutbygging i ikke-kommersielle områder aktivt. Fra ordningen startet i 2014, har drøyt 10 000 boliger i Agder fått et bredbåndstilbud. Som følge av disse utbyggingene har også lokale virksomheter og fritidsboliger kunnet få bredbåndstilgang.
Når det gjelder Gigabitsamfunnet er vi i Agder kommet et godt stykke på vei, og det vil være mulig og realistisk å nå 95 prosent dekning, men det vil være utfordrende å få et akseptabelt 100 Mbit/s tilbud til de resterende 5 prosentene. Etter hvert som utbyggingen fortsetter, vil de gjenværende adressene bli mer og mer krevende og kostbare.
Det arbeides godt politisk og administrativt for at støtteordningen skal fortsette, og styrkes – slik at vi kommer i mål.
Arne Thomassen
Fylkesordfører
