Jordrotasjonen har dei to seiste år auka, og døgret har blitt kortare. Dette kunne ein lese i forskjellige fora for ikkje så lenge sidan, det vil sei i byrjinga av november i år.
Forskarane veit ikkje kvifor, og då synes eg dette er skummelt. Me kan kjenne korleis sentrifugalkrafta virkar dersom ein sit i ein karusell eller sveivar på ei slynge. Tenke seg korleis dette kan gå dersom jordrotasjonen fortset å auke. Skremmande å tenke på. Eg reknar med at det er dei lettaste som fyrst blir slynga ut i atmosferda, så eg blir i alle fall ikkje ein av dei fyrste.
Ikkje bare det at jordrotasjonen aukar, men månen fjernar seg frå jorda med 3,7 centimeter i året au! Utan å ha kunnskap om dette før nå, så hugsar eg at når me hadde fullmåne seist, så slo det meg at månen såg mindre ut, og nå veit eg forklaringa. Dei sender for tida opp romfartøy som skal lande på månen.
Me må vone og tru at dei har fenge meg seg at avstanden dit opp har blitt lengre slik at dei har nok niste og drivstoff.
Tilbake til jordrotasjonen. Jorda dreiar seg eitt tusendels sekund fortare i døgeret, og det nærmar seg visst nok at klokka må justerast med eitt sekund. September i år var 0,0006578 sekund kortare. Det trur eg må vere om kveldane, for eg synes det blir så fort mørkt.
Anne Grete Preus hadde ei anna oppleving, for ho song «Alt går så mye langsommere her på jorden», men det er «når hele himmelen faller ned». I ein engelsk musikal syng dei; «Stopp verden, eg vil av!» Avgang frå Gjerstad stasjon må vere ein passande stad.
Anne Grete Preus har forresten noka strofer i songen sin som eg lurer på om eg skal be Støre bodsende til han dere (dei dere) borte i Moskva. «I dag inntas jorden av en himmelsk hær. Uten våpen tvinges hele byen i kne. (…) Nå inntas jorden av en himmelsk hær. Uten bomber og granater, tvinges byen i kne.»
Nå må eg passe meg for SVR (tidlegare KGB) kan lese dette, og så kan eg oppleve at eg får noka blodige dyreauge i postkassa mi, slik som dei Ukrainske ambassadane rundt omkring har fenge. Då er det trygt å vite at PST passar på meg, for PST kan kome til å få godkjent av dei styrande at dei kan lagre det eg har skrevet i inntil fem år!! Det er forresten ikkje så lenge, eg lagrar mitt i «Skyen» i årevis.
Det er ikkje så mykje som hender her lokalt, men for tida er det ein varaordførar som styrer i Risør. I Gjerstad er det ein høgremann som har blitt vald til ordførar etter at ei arbeiderpartikvinne fekk lov til «at trede tilbake». I Risør er det ein senterpartimann som vikarierer for ein arbeiderpartimann mens han har fråvær. Det har blitt ubalanse i kjønnsfordelinga, og ikkje minst, i partifordelinga. Ikkje bare det, men i Risør blei ei høgrekvinne vald til varaordførar når varaordføraren frå Senterpartiet var ordførar. Då blei det balanse i kjønnsfordelinga, men ubalanse blei det blant ein del av kommunestyrets medlemmar.
Når eg fyrst er inne på politikk, eg kom over fylgjande sitat frå ein kar med namn Joseph Joubert; «Det er bedre å diskutere uten å finne en politisk løsning, enn å påtvinge noen en løsning utan å ha diskutert.»
Winston Churchill har sett det på sin måte; «Å inngå et kompromiss er kunsten å dele en kake slik at alle tror de har fått det største stykket.»
Dei kommunale budsjetta for 2023 skal avgjerast i nær framtid. Då blir det truleg slik at det blir mykje diskusjon, men heller få kompromiss.
Halvor Røylen