Ut på tur uten snø og ski.
Det er ingen grunn til at en ikke skal ta turen til Kleivvann nå. Det er strålende forhold for fottur i flotte turområder både her og mange andre steder. En går lett på frossen mark over alt. Det kan noen steder være smart å benytte piggsko eller brodder.
For ett par år siden ble det bygd ny trase rundt Almenningsheia i løypenettet mellom Kleivvann og Vestøl. Vil en prøve denne traseen kan en parkere både ved Kleivvann og langs Vestølveien ved skiltet Stormyr. Fra Vestølveien ved jaktlagets Huk er det 2 km opp til Eldstemyr med Huken der . Her passer det med en varme og rast for deretter en rundtur på 4 km rundt Almenningsheia. Kart og avstander kan en se på Havrefjell Turlag sin nettside. Det nye lokale turkartet som kan kjøpes på YX viser også traseene som er merket i terrenget.
På turen rundt Almenningsheia passerer en utsiktspunktet vest for Almenningsvann. Der står det infotavle med slik informasjon over det som en ser:
Hovdefjell, 525 moh er et fjell helt vest i Vegårshei kommune i Aust-Agder, like ved grensa til Åmli. Fjellet har navn etter gården Hovde i Åmli. Her ble det sist skutt ulv i 2013 og 1984. I Froland skjøt de ulv under elgjakta i 2016. På Agder er 2 ulver drept ved påkjørsel de siste par årene. Viltforskerne har funnet ut at 95 % av ulvens matfat er elg og ett ulvepar dreper mer enn 100 elg i året.
På Toppen er det høyeste punktet i Vegårshei kommune med en mast på 253 meter høyde for radio- og TV. Dette er det tredje høyeste byggverket i Norge. Troll A er på 472 m og er verdens høyeste flyttbare menneskeskapte konstruksjon. Radio- og TV mast på Måsøy, Finnmark er på 362 m. Det finnes også en oversikt de høyeste byggene.
Vegårsvann er vannet ned til venstre, midt i bildet. Hekkentjenn øverst i bildet er ikke synlig herfra. I nedre del av Vegårsvann er grensen mellom Vegårshei – og Gjerstad kommune. Vannet renner ut i Vegår. Sagnet sier at en mann ble lyst fredløs og var ikke fri før han overnattet en natt på hver eneste øy og holme i Vegår. Etter 365 netter kom han tilbake.
I mange år ble mye tømmer fløtet ned vassdraget her gjennom Vegårshei og ut i sjøen. Skogsbilvegen fra Mo til nedre del av Vegårsvann ble bygd i 1962 og bilene overtok tømmertransporten.
Myrene og plassene nedenfor her. Stimyra ligger rett under her mot Vegårsvann. Nederst i myrkanten ligger den gamle boplassen Stien, lenger ned Rønningen og Vik. Rett fram flere gamle boplasser i Vefall. På 1800 tallet var det ei hel lita grend her bl. annet med omgangsskole i Vik og Midtli, også med elever fra Vestøl. På slutten av 1800 tallet ble plassene fraflyttet. En ser her bl. annet utover det som vi kaller Aallmarka. Det er den største og eneste jernverkseiendommen her som fortsatt eies av Jacob Aall (1773 – 1844) sin etterkommer. Rundt omkring her er det nok brent mye kull både til Næs Jernverk (1665 – 1959) og Egelands Verk (1707 – 1884, sameie med Næs Jernverk fra 1853).
På slutten av 1800 tallet var det seterdrift her og seinere har store saueflokker beitet her. I flere generasjoner var det ett yrende liv her med skogsdrift hele vinteren. Mange har hentet sitt levebrød fra skogene her. Nå er det stillheten, kulturminnene og naturopplevelser som preger området.
Kjøp Historielagets Før i tida… fra 2007 og les mer om det og lokalhistorien. https://www.gjh.no/nettbutikk/boker
Midtli ligger i øvre enden av Vegårsvann, taket skimtes på hytta i Midtlijordet. Det er en gammel boplass, seinere skogshusvære og nå hytte. Aallstaua, se bildet ligger nede ved vannet.
Vedlausfjell, 517 moh i Nissdal kommune ser en mot nordvest. Det er merket sti hit fra flere steder. I nedre del av fjellet mot Skåli finner vi Steffanstova. Historia om Stefan fra 1600 tallet begynner med at han drepte en svenske i Birkenes. Stefan ble lyst fredløs etter drapet og rømte først til Åmli. Etter at han hadde drept kvinnfolket som han bodde sammen med der måtte han flykte igjen og kom til Felle. Der slo han seg ned i Stefanstoga med ett par damer. Stefan ble drept av Tellef Øy etter at han hadde prøvd å røve bruden i et bryllup på Onstad. https://www.ut.no/tur/2.7080/
Moskam, 519 moh er en smal og luftig egg som går helt til topps på det høye fjellet i Statskogen øverst i Gjerstad. Den ligger rett nord for Kabrettstea, en gammel boplass fram mot slutten av 1800 tallet. Som en ser ga terrenget her godt skjul for engelske fly når de på natta 30. september 1944 kom opp vassdraget med våpen til hjemmestyrkene. Slipplassen var vest for Drivheia ved Sjøskottjenna like hitenfor Moskam. Minneplate er satt opp der på Krigsminnestien. https://www.ut.no/tur/2.3768/.
Solhomfjell lokalt kalt Svintjennheia i Nissedal, 659 moh. Dette er en fin utsiktsplass med utsikt til 4 fylker og rundt 25 kommuner. Havet er synlig fra Arendal til Oslofjorden og en ser Fyresdalsheiane, Lifjell og Jonsknuten.
Branntårnet, 16 m høgt på toppen ble satt opp i 1948 og restaurert i 2008. Tårnet var det 96. i rekken av tårn som ble satt opp. Jernet kom med jernbane til Øy i 1946 og ble kjørt til Felle med bil. 8 karer med hver sin hest kjørte det opp. Ved restaureringen benyttet en helikopter. https://havrefjell.dnt.no/aktiviteter/772967/
Drivheia, 441 moh ser en ned mot Torbjørnsli og Veivisaren. For 100 år siden i 2016 kom det ett flyttelass over her når Guro og Gunnar Markset med familie flyttet fra Markset til Vestøl etter at skolen på Sandvad var nedlagt. Gjerstad Idrettslag har lenge kjørt opp attraktive skiløyper her og i Vestølmarka. Deler av området ligger i Statsskog. Der kan en kjøpe jaktkort, fiskekort og leie hytte på www.inatur.no https://www.ut.no/tur/2.3504/
Løypemeldinger og sporlog: https://havrefjell.dnt.no/
Kleivvann ser vi mot nordøst. Vannkvaliteten der er veldig god og det var i sin tid en ide for Gjerstad kommune å benyttet det som kommunens vannkilde. Bilveien inn dit ble bygd omkring 1934 og forlenget til Hekkentjenn i 1976 og til Oterstjenn i 1977.
Gjesteboddans i Vefall. Der var grovt med folk, både treungar, heiingar og gjersdøler. Åse Lia, eller Ås i lia som Jakob Grøtåna kalte ho var der. Ho var svært så omsverma for ho var visstnok veldig pen. Åse brydde seg lite om andre enn Jakob. Utpå kvelden kom Jakob ut ein tur, og då satt Ås i lia på bakken utafor. Etter litt ropte ho, Jakob! – Ja, svara eg. Kom hit å sett deg. Og så sang ho:
Den aller største kjærlighet
I verden være må
Å gi bort sin kjærlighet
Til den man ei kan få
Hva mente du som mang en gang
Så kjærlig mot meg tok
Du ville gjøre meg så stor en sorg
Å holde meg for narr. – sang Ås i Lia for Jakob Grøtåna.
Då grein æ som ein dengt unge, sa Jakob.
Men han skifta ikkje meining. Han hadde bestemt seg for Marte Åvoldsdatter.