Psykisk helse har sittet i sofaen min mange ganger på halvmørke og bekmørke dager. Dyktige, omsorgsfulle og nyttige mennesker. Jeg har kontakt med flyktninger og vet de er fornøyd med flyktningetjenesten. Det er ingen tvil om at familiehuset gjør en god jobb. Samtidig gjør de i eldreomsorgen en god jobb. Alle på skolen og i barnehagen gjør en god jobb. Jeg tror vel de fleste som jobber innenfor kommunens enheter går på jobb med en visjon om å gjøre så godt de kan. Jeg har smått blitt politisk engasjert og kjenner mange politikere, kanskje blir det nettopp derfor litt lettere å se flere sider av denne saken. Jeg vet hvor utrolig tungt det er når kommunene blir pålagt flere og flere oppgaver uten at pengene følger med. Da blir det ekstra utfordrende å opprettholde alle gode tilbud. Ingen av de politikerne jeg kjenner kommer med disse forslagene og tar disse avgjørelsene uten tungt hjerte. Som menneske og medmennesker for de vi jobber hardt for og ønsker å hjelpe er det fort å tenke ‘’Hvorfor akkurat oss?’’Men hvem foreslår vi da? Finnes det en liste over de det er greit å ramme?
Det er heller ikke sånn at tilbudene blir borte, men vi må tåle forandringer og ha tro på at ting som forandrer seg kan bli bra og ikke bare reise oss opp i protest og beskylde andre for å være kalde og lite kompetente når disse endringene blir gjort. For meg som selv har vært bruker av psykisk helse spiller det absolutt ingen rolle hvilken enhet det ligger under, bare de menneskene som jobber der er dyktige, kunnskapsrike og omsorgsfulle. Jeg føler folk går rundt å er redde for å bli glemt av kommunen nå, men de svakeste blir aldri glemt. Vi kjemper alle for en kommune der folk blir sett og hørt. En kommune med gode tilbud for alle og da spesielt de svakeste.
Det er fint og se at folk virkelig kjemper for det de tror på. Vi lever i et land der vi har rett til å si hva vi mener og vi trenger at folk engasjerer seg. Jeg har troa på at om menneskene som jobber innenfor enhetene fortsetter med den gode jobben de har gjort til nå og ser på forandringene med positive øyne vil også dette gå bra.
Agnete Aasbø.
