Det synes rimelig klart at kommunen nå har et fokus på å spare penger på drift. Ikke minst siden inntektene av eiendomsskatt blir kraftig redusert etter regjeringens lovendring om maksimalt å kunne kreve inn 5 promille i eiendomsskatt fra og med 2020 og 4 promille fra 2021.
Her kommer rådmannens innledning til handlingsplan 2019-2023 og budsjet for 2020 i sin helhet:
Rådmannen legger med dette fram forslag til handlingsprogram 2020 – 2023 og budsjett 2020.
Det er et viktig dokument for innbyggerne, for politikerne og for våre ansatte. Gjerstad kommune skal forvalte fellesskapets ressurser til beste for innbyggerne og bidrar hver dag til å løse viktige samfunnsoppgaver. Innbyggerne skal få så gode tjenester som mulig innenfor de rammene kommunen har.
Handlingsprogram 2020 – 2023 og Årsplan 2020 legger de økonomiske rammene for Gjerstad kommunes drift og virksomhet de neste 4 årene. Dokumentet inneholder budsjett for 2020 og handlingsprogram til og med 2023. Kommunens forventede totale inntekter og utgifter for disse årene vises i Bevilgningsoversikt drift.
De enkelte enhetenes rammebudsjetter for perioden 2020 – 2023 går fram av Bevilgningsoversikt drift – netto per enhet.. Dette er nettorammer, som viser hvilke beløp enhetene får tildelt av de frie inntektene når egne inntekter er trukket fra. Investeringsprogrammet med investeringsbudsjett for 4 år framover, viser vedtatte og planlagte tiltak, samt nødvendig lånebehov. Budsjett og handlingsprogram bygger på kommunelovens prinsipper om realistisk budsjettering.
Utfordringer
Gjerstad kommune har en meget stram kommuneøkonomi som krever fast styring og effektiv ressursutnyttelse, dette vil bare bli enda tydeligere i årene framover. Fra og med 2017 har inntektssystemet for kommunene gjort det stadig vanskeligere år for år å være liten kommune.
Kommunen må framover ha enda sterkere fokus på effektivitet og nye løsninger innenfor tjenesteområdene samtidig som kommunens attraksjonskraft skal styrkes.
I tillegg til problemstillingene rundt inntektssystemet, har Gjerstad kommune noen andre klare utfordringer som i sterk grad påvirker driftsbudsjettet vårt – nå og i framtiden. Befolkningstallet i Gjerstad kommune er stort sett stabilt, men med en stadig eldre befolkning. Det vil derfor være viktig for kommunen å tiltrekke seg yngre familier, dette vil kreve at politikere og administrasjon sammen ser etter nye måter å oppnå dette på.
Antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år har gått tilbake med 85 personer siden 2010. Det betyr at barnetallet synker, noe som i seg selv er negativt. Samtidig er det denne aldersgruppa, sammen med de aller eldste, som gir størst uttelling i beregningsnøkkelen for folketallet i det statlige rammetilskuddet. Framskrivninger viser at fra 2019 til 2030 øker antall eldre over 80 år med 75 personer i Gjerstad, fra dagens 129 personer til 204 i 2030. Den framtidige demografiske utfordringen betyr at kommunen må håndtere en stor økning i antall mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder blir færre. Befolkningsutviklingen de neste 10 – 20 årene viser at flere må ta ansvar for eget liv. De kommunale tjenestene må bidra til at det skjer en dreining fra passiv hjelp til aktiv mestring. Spørsmålet må være; “hva er viktig for deg?” istedenfor å “fortelle” brukeren hva han eller hun trenger. På den måten er målet å jobbe seg bort fra den passive mottakerrollen til aktiv medvirkning. Framtidige helse- og omsorgstjenester må gis på en annen måte enn i dag. Gjennom å tilrettelegge for mestring av sykdom og nedsatt funksjonsevne, er målet å sikre den enkeltes mulighet til å leve og bo selvstendig i egen bolig.
Økonomiske utfordringer krever enda tøffere omstillingsprosesser framover. Innenfor alle kommunens tjenesteområder må det i enda større grad legges vekt på innovasjon og utvikling av tjenestene. Det betyr å tenke enda mer helhetlig, ta ut gevinstene av ny teknologi og jobbe stadig smartere.
Kommunen må i vesentlig større grad enn tidligere jakte etter effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative tiltak i samarbeid med andre samfunnsaktører. Kommunens ledere har et særlig ansvar for å bruke ressursene mest mulig effektivt for kommunen som helhet, men alle ansatte må medvirke for å finne og ta eierskap til nye og kostnadseffektive måter å gjøre oppgavene på. Vi må oppmuntre ansatte til å komme med forslag til forbedringer av arbeidsprosesser og oppgavegjennomføring, og ledere må være åpne for å prøve ut nye løsninger i praksis.
Prioriteringer
Arbeidet med å få handlingsprogram og årsplan for 2020 i balanse har vært særdeles krevende, og vil være krevende å gjennomføre, både for enhetene og kommunen som helhet. Den økonomiske rammen som kommunen må forholde seg til er blitt enda trangere, og disponible midler til fordeling på drift og tjenester er reelt sett mindre enn tidligere. Samtidig blir oppgavene kommunen skal utføre stadig flere, og tjenestene øker i kompleksitet, omfang og kostnad. Både overordnede myndigheter og innbyggerne gir uttrykk for økte krav og forventninger til kommunen. Det innføres hvert år nye lovkrav og bemanningsnormer som i beste fall er sterkt underfinansiert, men oftest lanseres nye krav til kommunene uten noen form for kompensasjon fra staten.
Handlingsprogrammet for perioden 2020 til 2023 inneholder flere vesentlige satsinger som direkte og indirekte har stor betydning for innbyggere i alle aldre i Gjerstad kommune. Prioriteringene som er foretatt er vanskelige. Tiltakene er prioritert blant annet ut ifra følgende kriterier:
1) Tiltaket er en oppfølging av et gjeldende politisk vedtak
2) Tiltaket har en forebyggende effekt
3) Tiltaket har en positiv økonomisk effekt.
Det har ellers vært et overordnet mål å redusere antall tiltak med økonomisk konsekvens.
Kommunestyret vedtok i juni 2019 mange tiltak innen organisering og tjenestenivå, mange av disse vil det fortsatt jobbes med å realisere og ta ut effektene av gjennom 2020. Parallelt må vi kontinuerlig vurdere nye omfattende grep innen både organisasjonsstruktur og tjenestenivå for å få til en mer bærekraftig økonomi på sikt. Rådmannen vil uttrykke forventninger til politikerne om et fortsatt konstruktivt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte for å komme fram til løsninger som sikrer fortsatt gode tjenester til befolkningen og et godt arbeidsmiljø for de ansatte.
Den gjennomførte endringen i skolestrukturen gir en årlig innsparing i driften og samtidig bidrar den til ytterligere samling av arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Avdeling for barn og unges helse – helsestasjon, jordmor, skolehelsetjeneste er fra 1.1.20 organisatorisk plassert inn i enhet skole. Dette ses i sammenheng med at det er vedtatt å utrede etableringen av en oppvekstenhet med felles ledelse for barnehage og skole. Hensikten med dette grepet i organiseringen er å legge til rette for bedre samhandling og tidlig innsats, ikke minst er nærhet til brukerne og hensynet til barnas beste vektlagt. Bedre utnyttelse av personalressursene er en annen fordel.
I 2020 skal vi bygge opp den nye enheten Helse og omsorg. Dette skal være en enhet som skal fungere godt, utvikle framtidsrettede løsninger, drive kostnadseffektivt, ha god samhandling med kommunens øvrige enheter, effektiv arbeidsdeling og utviklende arbeidsmiljø. Vi må finne løsninger som utnytter ressursene mer effektivt.
Flyktningetjenesten er fra 1.1.20 organisatorisk plassert i NAV. Bakgrunnen for dette er sterkere fokus på arbeidsrettet oppfølging av flyktninger, gjennom NAVs virkemidler.
I siste del av 2020 igangsettes ombygging av størstedelen av 2. etasje i Gjerstadsenteret til omsorgsboliger, med mulighet for tilknyttet bemanning.
Kommuneplanen er det overordnede og langsiktige styringsdokumentet som legger føringer også for handlingsprogram og årsplan. Kapittel 2 i handlingsprogrammet viser hvilke tiltak og prioriteringer som blir gjort for å følge opp hovedmålene. Dette konkretiseres i handlingsprogram og årsplan for den enkelte enhet. Hver enhet har satt opp sine egne mål for virksomheten. Dette er nærmere beskrevet under kapittel 7. Driftsdel, der de enkelte enhetene blir omtalt. Det er et mål å forvalte og utvikle de kommunale ressursene slik at innbyggerne opplever best mulig kvalitet på tjenestene. I vår økonomiske situasjon kan likevel kvalitetsmålene ”kollidere” med for lite ressurser og trange rammer i enhetene. Konsekvensene kan bli at noen tjenester, som innbyggerne har vært vant til at kommunen leverer, må reduseres eller avvikles.
Kommunen har satset bevisst på tverrfaglig samarbeid, forebyggende arbeid og tidlig innsats overfor barn, unge og utsatte grupper. Det meste av tilgjengelige ressurser må først og fremst brukes til å utføre lovpålagte tjenester, og ellers gi et best mulig løpende tilbud innen de ulike tjenesteområdene. Likevel vil kommunen prioritere å følge opp tidlig innsats, folkehelse og forebygging innenfor tilgjengelige ressurser. Det er politisk vedtatt å inngå en viljeserklæring med Agder fylkeskommune hvor Gjerstad kommune forplikter seg til å satse videre på noen igangværende tiltak som har positiv effekt for å bedre levekårene.
Vi må ytterligere mobilisere administrasjon, politikere og lokalsamfunnet for å finne gode løsninger i fellesskap for å få folk til å bo og etablere seg i vår kommune og utvikle nye arbeidsplasser.
De ansatte er kommunens viktigste ressurs for å gjennomføre vedtak og yte gode tjenester. I en periode med presset økonomi og endringer i tjenestene er det særlig viktig å ta vare på medarbeiderne, og arbeide for et godt arbeidsmiljø med muligheter for faglig og personlig utvikling. Da kan vi også beholde verdifull kompetanse og erfaring. Dette arbeidet ønsker vi å prioritere i fortsettelsen. For å lykkes er vi avhengige av godt lederskap og ikke minst godt medarbeiderskap – medarbeidere som ønsker å være delaktige i utvikling, ta ansvar og vise initiativ.
Gjerstad kommune arbeider kontinuerlig med å effektivisere driften og har gjennomført betydelige innsparingstiltak de siste årene. Effektiviserings- og innovasjonsarbeidet i kommunen må fortsette løpende og intensiveres innen alle områder og enheter. Dette vil være en nødvendig og prioritert satsing i 2020 og i årene framover for å utvikle kommunen til en enda bedre og mer effektiv organisasjon. Vi skal aktivt og kontinuerlig lete etter nye løsninger og muligheter for å drifte kommunens tjenester bedre og billigere. Gjerstad kommune vil delta i relevante læringsnettverk og utviklingstiltak som igangsettes av andre myndigheter, når det kan sannsynliggjøres framtidig effekt som forsvarer ressursbruken. Det er viktig å studere hva andre kommuner gjør som er gode på sine felt. Rådmannen vil legge til rette for å fortsette utviklingen av enda bedre samarbeid mellom enheter og videreutvikle en lederkultur i Gjerstad kommune som vektlegger løsningsfokus, kreativitet og helhetstenkning. God dialog og godt samvirke mellom administrasjon og politikere er avgjørende for å få satt vedtak og beslutninger ut i livet.
Investeringer
Det er nødvendig at Gjerstad kommune legger opp til en svært bevisst investeringspolitikk i planperioden. Rådmannen legger vekt på å foreslå investeringer som bidrar til at kommunen får lavere framtidige driftsutgifter eller høyere inntekter. I slike tilfeller vil det selvfølgelig være lønnsomt med nye låneopptak. Rådmannen foreslår fortsatt å prioritere utvikling av boligområder for å legge til rette for tilflytting og befolkningsøkning.
Et konkret eksempel på investeringer som bidrar til lavere framtidige driftsutgifter er kjøp eller bygging av boliger med fleksible løsninger som kan benyttes til omsorgsboliger eller til å dekke etterspørsel etter andre kommunale boligtilbud. Å drive forebyggende virksomhet ved å legge til rette for hverdagsmestring slik at flere eldre kan bo i egen, egnet bolig med hjelpemidler og tilsyn uten å trenge plass på institusjon, vil være viktig framover for å møte de demografiske utfordringene.
Likeledes har rådmannen foreslått jevnlige investeringer i velferdsteknologiske løsninger framover. Gjerstad kommune er med sammen med resten av Agder-kommunene om felles anskaffelse av velferdsteknologiske løsninger. Hittil har vi innført digitale trygghetsalarmer knyttet til felles alarmmottak i Kristiansand, og nytt sykesignalanlegg på omsorgssenteret er tatt i bruk i 2019. Imidlertid er det er faktum at utviklingen av fungerende velferdsteknologi har tatt mye lenger tid enn forventet. Vi følger nøye med på hva som tilbys, og er utålmodig etter å ta i bruk mer av teknologiske løsninger, utfordringen hittil har vært at mye av det som lanseres på markedet har vist seg å ikke fungere i praksis.
I tillegg til dette har rådmannen ønsket å investere i beredskapstiltak for å gjøre Gjerstadsamfunnet bedre i stand til å takle uønskede hendelser. Helt nødvendige VA-investeringer er også lagt inn i investeringsprogrammet.
Veien videre
For å holde driften i økonomisk balanse fordres svært stor grad av nøkternhet og ansvarlighet både fra administrativ ledelse og politiske beslutningstakere. Reduksjoner i rammene til drift er påkrevet blant annet på grunn av endringer i inntektssystemet hvor småkommuner kommer mye dårligere ut enn tidligere.
Det er to endringer i eiendomsskatteloven gjeldende fra 2020. Maksimal skattesats for bolig og fritidsbolig er satt ned fra 7 til 5 promille, og det blir innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på minimum 30 prosent i takstene for boliger og fritidsboliger. For Gjerstad kommune medfører disse to endringene over 4,7 millioner i redusert inntekt fra 2019 til 2020, og ytterligere inntektsnedgang til 2021 når maksimal skattesats reduseres til 4 promille. For en kommune på Gjerstads størrelse er dette svært merkbart. De fleste andre kommuner har mulighet til å justere opp skattesats eller takstgrunnlaget, men Gjerstad kommune er den eneste kommunen på Agder uten mulighet til å gjøre slik tilpasning. Rådmannen ser at det er positivt for den enkelte innbygger som får mindre skatt å betale, men siden staten ikke har innført noen overgangsordninger er det for kommunen et inntektstap som skaper en svært utfordrende situasjon for å kunne fortsette å levere gode tjenester til befolkningen. De stramme rammene legger et ekstra press for å få til omstilling og fornyelse i mye større grad enn tidligere.
70 millioner kroner av vår langsiktige gjeld er bundet i fastrentelån, til 4,08 % til 2022. Det andre langsiktige lånet på 130 mill. ble i 2016 vedtatt bundet i fastrentelån i 5 år, til 1,80 % til 09.09.2021, dette ble i 2018 vedtatt forlenget i ytterligere 6 år til 09.09.2027 til 2,98 % rente. Det gir forutsigbarhet, siden renteutviklingen de nærmeste årene ikke vil være noen usikkerhetsfaktor i driftsbudsjettet. Det må likevel nevnes at det hittil har gitt oss høyere årlige lånekostnader.
Det er anbefalt at kommunene bør legge opp til et driftsnivå som gir 1,75 % i overskudd på driftsbudsjettet for å ha en sunn og forutsigbar økonomi, for Gjerstad kommunes del ville dette ha utgjort ca 5 millioner kroner, men det har ikke vært mulig å finne rom for dette i 2020. Etter rådmannens oppfatning er det viktig i årene framover å tilpasse driften for å ha et handlingsrom til prioriteringer og å sette av reserver/buffer for å være mindre risikoutsatt og for å sikre et fortsatt godt tjenestetilbud i framtiden.
Gjerstad kommunes økonomi er ytterst stram, og kommunen vil måtte håndtere store utfordringer når det gjelder tjenestetilbud og økonomi både i 2020 og videre utover i planperioden. Til tross for det er rådmannen overbevist om at vi skal mestre utfordringen med å tilpasse tjenestetilbudet til de økonomiske forutsetningene vi har, og at det framlagte forslaget vil gi grunnlag for fortsatt å kunne levere tilfredsstillende tjenester til innbyggerne våre. Men det vil da være viktig med en realitetsorientering i befolkningen generelt og hos politikerne spesielt, at vi fokuserer på at kommunen faktisk får til å levere gode tjenester og at vi bygger opp under kommunens omdømme.
Rådmannen har valgt å prioritere Helse og omsorg med noe økning i rammen, etter å ha innsett at de økonomiske rammene i flere år har vært for små i forhold til behovet i denne tjenesten med de demografiske endringene og voksende eldrebefolkning. Selv om budsjettet til Helse og omsorg styrkes, vil denne tjenesten på samme måte som alle andre tjenester, fortsatt være underlagt sterke krav til rasjonell og kostnadseffektiv drift. Innen alle tjenesteområder må vi dreie innsatsen enda mer over til å jobbe proaktivt og forebyggende, et eksempel på dette er innføring av «helsefremmende hjemmebesøk» til alle innbyggere over 75 år. Vi vil ta i bruk digitale løsninger for å forenkle hverdagen for innbyggere og ansatte, og være bevisste på å realisere gevinster når slike løsninger innføres.
Denne innledningen til handlingsprogram og budsjett er naturligvis mye fokusert på økonomi, men det er også grunn til å understreke at Gjerstad kommune også har store utviklingsmuligheter som vi skal realisere gjennom felles innsats både politisk og administrativt. Noen stikkord i den forbindelse er ny firefelts E18 og videreutvikling av Brokelandsheia som et attraktivt og framtidsrettet næringsområde og knutepunkt for vei og jernbane.
Jeg vil i avslutningen av dette innledningskapitlet også i år ta opp kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. Etter rådmannens vurdering er en stor del av det omfattende interkommunale samarbeidet som gjennom flere år er bygd opp i Østre Agder en konsekvens av at kommunene hver for seg er for små til å etablere en del tjenester med forsvarlig kompetanse og stabile faglige miljøer, slik som for eksempel brannvesen og legevakt. Mye tyder på at det fortsatt vil være behov for å etablere flere interkommunale samarbeider dersom dagens kommunestruktur opprettholdes. Imidlertid er det betenkelig med hensyn til generalistkommuneprinsippet og kommunalt selvstyre dersom flere og flere tjenester må løses i interkommunalt samarbeid. Kanskje er tiden moden for å ta opp igjen dialogen med våre nabokommuner om å sammen bygge en ny og mer robust kommune med tilstrekkelig kapasitet til å kunne levere gode tjenester til våre innbyggere i framtiden?
Toril Neset,
rådmann.
Last ned hele budsjettforslaget med økonomisk oversikt over drift og investeringer i handlingsplanperioden HER
Budsjettet skal endelig vedtas i kommunestyret 12. desember 2019.
