Forhandlingene, som ledes av Risørs ordfører, Per Kristian Lunden foregikk i en god tone mellom partene.
Etter at begge ordførerne innledet om status for sine kommuner, overtok Gjerstads rådmann Toril Neset, og informerte om se siste prognosene for det fremtidige inntektssystemet. Status for begge kommunene er at de begge vil få dårligere økonomiske vilkår ved å velge å forbli egen kommune. Slik er dagens prognoser:
Gjerstad
Redusert basistilskudd pr. år: kr. 2 441 000,-
Økt distriktstilskud pr. år: kr. 37 000,-
Isolert tap basis og småkommunetilskudd pr. år – kr. 2 404 000,-
Gjerstad er kvalifisert til inntektsgaranti på kr. 940 000,- i 2017
Risør:
Redusert basistilskudd pr. år: kr. 3 178 000,-
Økt distriktstilskudd pr. år: kr. 435 000,-
Isolert tap basis og småkommunetilskudd pr. år: – kr. 2 743 000,-
Risør får ikke del i inntektsgarantisystemet, men må i stedet finansiere de som får det med kr. 554 000,- i 2017
Rådmann Torill Neset påpekte at vverslaget er ikke fullstendig, endringer i kostnadsnøkler vil kunne utjevne noe av tapet i basistilskudd, spesielt for Risørs del.
Dette skjer om Risør og Gjerstad slår seg sammen:
Den nye kommunen vil få et engangstilskudd på 20 mill. i 2017 og 5 millioner i 2020. Totalt 25 millioner.
Inndelingstilskudd pr. år i perioden 2020-2035: 17 millioner pr. år, totalt 255 millioner. Nedtrapping i perioden 2036-2040
Ekstra gulrøtter
Kommuner som etter en sammenslåing blir på minst 9000 innbyggere (som Risør og Gjerstad blir til sammen) får en andel av statens «gulrot» i form av reformstøtte på 200 millioner kr. Skulle forhandlingene føre frem til en ny kommune, og det i denne omgang skulle bli 25 andre tilsvarende sammenslåinger i landet, vil «Gjerstad+Risør-kommunen» få 8 millioner kroner i årlig tillegg fra 2017.
Begrepsavklaringer:
Inndelingstilskudd: Kompensasjon i en overgangsperiode for reduserte rammeoverføringer når flere kommuner blir til en.
Engangstilskudd: Kompensasjon for ekstra kostnader ved fusjonsarbeidet.
Reformstøtte: Ekstra kompensasjon ut over engangstilskudd ved sammenslåinger i denne reformperioden
Etter avklaringen om økonomi presenterte Sigrid Hellerdal Garthe ulike statistiske rapporter for begge kommunene. Deretter ble forhandlingsutvalgene inndelt i grupper for å diskutere fordeler og ulemper ved å slå seg sammen. Selv om begge partene kunne se enkelte utfordringer ved en sammenslåing var den overordnede oppfatning at en sammenslåing mellom to kommuner som allerede kjenner hverandre godt og samarbeider på mange områder, ville kunne føre mye godt med seg, også utover de kommunale primærtjenestene.
Veien videre
Arbeidet fortsetter videre med at administrasjonen i de to kommunene vil utarbeide en intensjonsavtale, med utgangspunkt i den tidligere 4K-avtalen. Alle var imidlertid enige i at en 2K-avtale ikke behøvde være riktig så omfattende, men samtidig mer konkret. Senere vil avtalen tas opp til politisk behandling for å finne ut om begge er interessert i å gå videre i prosessen.