I kommunedirektørens egne kommentarer til saken informeres politikerne om en anstrengt økonomi framover. Det nevnes flere utfordreinger for Gjerstad, bl.a. at bygdas befolkning stadig blir eldre og at kommunenes inntekter av eiendsomsskatt er betraktelig redusert.
Færre unge og flere eldre
– Aldersgruppen 0-17 år har gått tilbake med 97 personer siden 2010. Et synkende barnetall er i seg selv egativt. Samtidig viser framskrinvinger at antall eldre fra 2020 til 2030 vil øke betydelig. Antall eldre over 80 år vil øke fra 130 personer i 2020 til 207 personer i 2030 og videre til 263 personer i 2040.
Den framtidige demografiske utfordringen betyr at kommunen må håndtere en stor økning i antall mennesker som sannsynligvis vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder blir færre. Befolkningsutviklingen de neste 10 – 20 årene viser at flere må ta ansvar for eget liv. De kommunale tjenestene må bidra til at det skjer en dreining fra passiv hjelp til aktiv mestring, sier kommunedirektør Torill Neset.
Ytterst stram kommuneøkonomi
– Gjerstad kommunes økonomi er ytterst stram, og kommunen vil måtte håndtere store utfordringer når det gjelder tjenestetilbud og økonomi både i 2021 og videre utover i planperioden. Til tross for det er kommunedirektøren overbevist om at vi skal mestre utfordringen med å tilpasse tjenestetilbudet til de økonomiske forutsetningene vi har, og vi skal gjøre vårt aller beste for fortsatt å kunne levere tilfredsstillende tjenester til innbyggerne våre.
Men det vil da være absolutt nødvendig med en realitetsorientering i befolkningen generelt og hos politikerne spesielt, at vi fokuserer på at kommunen faktisk får til å levere gode tjenester og at vi bygger opp under kommunens omdømme, sier Neset.
Oppfordrer til ny dialog om kommunestruktur
– Jeg vil også i år ta opp en sterk og stadig økende bekymring for om det er mulig å fortsette med dagens kommunestruktur og samtidig skulle møte stadig økende krav fra alle hold til kompetanse, kapasitet, kvalitet og «leveringsdyktighet» av samme type tjenester til innbyggerne som større kommuner.
Etter kommunedirektørens vurdering er en stor del av det omfattende interkommunale samarbeidet som gjennom flere år er bygd opp i Østre Agder en konsekvens av at kommunene hver for seg er for små til å etablere en del tjenester med forsvarlig kompetanse og stabile faglige miljøer, slik som for eksempel brannvesen og legevakt. For de minste kommunene, deriblant Gjerstad, er avhengigheten av interkommunalt samarbeid svært stor. Gjerstad kommune er svært sårbar når det gjelder kapasitet og kompetanse, både for å levere kompetanseintensive tjenester og drive utviklingsarbeid. Dette vil bare bli mer og mer synlig etter som tiden går. Arbeidstakere verdsetter i stadig sterkere grad det å være en del av et større fagmiljø og ha muligheten til å utvikle spesialisert kompetanse.
– Tiden bør være moden for å ta opp igjen dialogen med våre nabokommuner om å sammen bygge en ny og mindre sårbar kommune med tilstrekkelig kapasitet til å kunne levere gode tjenester til våre innbyggere i framtiden, står det i innledningen til saken som kommunestyret skal behandle i desembermøtet.
Det blir for langt å liste opp alle tiltak som foreslås iverksatt både av besparinger og nye investeringer. Hele budsjettforslaget kan lastes ned HER