Inne i mellom tek alvoret meg. Det er ikkje på grunn av mykje regn i den seinare tida, det er ikkje på grunn av at me får varm luft frå sørlege strøk, og det er ikkje fordi det var feil hjulstilling på bilen sitt høgre framhjul. Ikkje er det på grunn av at håret grånar og tynnest heller.
Det er ikkje fordi straumprisen ei tid har vore høg, brennstoffprisen er høg eller at kaffeprisen har auka rundt tretti prosent heller.
Eg får straum, ikkje direkte i kroppen, men straum levert inn i huset via leidningar, og det er Agder energi som leverer straumen (trur eg då), via straumforhandlaren LOS. Greitt nok. Det som gjer at alvoret grip meg er korleis LOS-en har oppført seg.
LOS-en har tilbode fastpris på straum til den nette pris av godt og vel seks kroner per kilowatt for månadane november og desember. Det i eit tidsrom som staten tilbakebetalar 90 % av det som prisen er over ein gjennomsnittspris på sytti øre per levert kilowatt!!
Her snakkar ein om å ha frekkhetens nådegåve! Når eg opplever slikt tek alvoret meg. Nå har LOS-en med-dela at «avtala» kan seiast opp, men hadde det ikkje vore for at dette har blitt landskjent, så hadde dei lurte menneska blitt hengande med ei slik ågeravtale.
Så er det dette med Arbeiderpartiets nedgang på meiningsmålinga då. Ikkje det at eg tek det så alvorleg for min del. Meiningsmåling er meiningsmåling, som dei brukar å sei.Det som opptek meg i den samanheng er dei mange forklaringane som kommentatorar (forståsegpåarar), og for så vidt partiets eigne representantar har. Nemleg, dei klarer ikkje å få fram politikken dei driv på med slik at «folk flest» forstår det. Støre få skulda, og den eine statsråden etter den andre får skulda, og Giske får skulda.
Eg har omtala de tidlegare; folk flest, kven er det? Regjeringa har etter mitt skjønn, og andre sitt skjønn au, stadfesta dette til å vere dei som tener under sjuhundre og femti tusen kroner. I sitt valkampflesk skulle «rikingane» betale meir skatt, så kalla omfordeling. Dei har råd til det, dei som tener milliardar, rikingane!! Dette gjekk rett heim for mange, og dei stemte Arbeiderpartiet (og Senterpartiet au). Sjølvsagt skulle rikingane betale meir skatt!!
Nå har ein person som tener meir enn sjuhundre og femti tusen kroner, etter valet blitt ein riking, og må betale meir skatt! Var det det «folk flest» oppfatta er ein riking?
I vanleg daglegdags tale omtalar me dei som har lita inntektfor trygda og/eller lågt lønna. Så har me dei som har vanleg inntekt, og dei som tener godt. Dei som tener veldig godtkallar me «rikingane».
Dei som tener godt er vel det me i dagleg tale kallar «mellomklassa», det er ikkje rikingane, men dei som tener godt. Eksempelvis har dei fleste folkevalde ordførarar ei løn over sjuhundre og femti tusen. Det er mange arbeiderpartiordførerar rundt omkring i kommunane som har slik ei løn.
Så kjem mi fyrste analyse. Kort, og, etter mi meining godt, når middelklassa blir skattelagd som «rikingar», så blir det oppfatta som tonar som har dissonans. Det skurrar i øyro, og med den fylgje at lyden blir slegen av.
Mi andre analyse er at den politikken som blei lova i valkampen, blir nå sett ut i livet. Det er kanskje den største årsaken til nedgangen på meiningsmålingane?
Mi tredje analyse er at ikkje alle er einig i analysa mi, men det kan ikkje eg noke for.
God helg!
Halvor Røylen