Arendal har tidligere signalisert at de ikke lengre vil akseptere at kostnadene for de interkommunale tjenestene fordeles etter antall innbyggere. De ønsker en fast andel som skal belastes hver enkelt kommune uavhengig av innbyggertall. I møtet gikk Arendal derfor inn i forhandlingene med et utgangspunkt at 30% av tjenestenes kostnader skulle dekkes inn på denne måten.
Dette ble naturlig nok gjenstand for diskusjon i møtet, og endte til slutt med et kompromiss, der fastdelen ble fastsatt til 10% i 2019 og med en gradvis økning til 15% de neste to årene.
Hvor ble det av rausheten?
Undertegnede har etter hvert vært med på en rekke politiske møter om samarbeid i Østre Agder, der det i de fleste politkerne fra bykommunene har vært snakket med store ord om hvor rause de store kommunene skal være med de små, ikke minst siden utviklingen er større i sentrale strøk. Arendal har i flere sammenhenger uttalt at de naturligvis vil bidra til en slik raushet. Etter fredagens vedtak i Østre Agder er det tydelig at politiske festtaler må man ta med en bøtte salt.
De er nok ikke siste gang at Gjerstad som en liten kommune vil sitte igjen med «Svarte-Per» i diskusjoner om interkommunale samarbeid. Vi er i de fleste tilfellene ikke aktuelle for å bli prioritert med interkommunale arbeidsplasser som kan gi sårt trengte skatteinntekter. Når det kommer til økonomisk raushet viser Arendal at selv det som er «småpenger» for dem er viktigere å pålegge de små kommunene å betale. enn å vise den uttalte rausheten vi har blitt servert gjentatte ganger.
Det er kanskje noen der ute som er klare for å revurdere sitt syn på kommunesammenslåing?
Rune Hagestrand,
red. iGjerstad.no