I elleve år var Norge det eneste landet i verden som hadde totalforbud mot skateboard. Frem til 1986 var det også forbudt å bruke parabolantenner, blant annet for å verne om NRKs monopol.
I dag er det få som savner disse forbudene. Vi klarer oss fint uten at staten bestemmer hvilke brett vi skal stå på, eller hvilke TV-serier vi skal se.
De to forbudene var symptomer på den samme grunnholdningen. Tanken var at Norge er så spesielt at vi må skjerme oss mot løsninger som fungerer godt i andre land. Den samme tankegangen ser vi igjen i dag. Norge er nå alene i verden om å ha en formuesskatt med både høy sats og bredt grunnlag på kapital i bedriftene. Våre nordiske naboland Sverige, Danmark og Finland har for lengst fjernet den.
Vi mister nå gründere og bedriftseiere i høyt tempo, og grunnen til dette er velkjent. Formuesskatten må betales uansett om selskapet går med overskudd eller tap. Den rammer bare eiere som bor i Norge. Og exit-skatten gjør det lønnsomt å flytte tidlig ut av landet hvis man lykkes. Derfor stemmer folk med føttene. I 2021 var 24 prosent av de største norske formuene helt eller delvis kontrollert fra utlandet. I dag er andelen 51,5 prosent. Dette svekker beredskapen, fordi beslutninger flyttes bort fra Norge. Norske lokalsamfunn mister eiere som kjenner folkene, arbeidsplassene og behovene der de bor.
At regjeringen har satt ned en skattekommisjon er i utgangspunktet positivt. Det viser en erkjennelse av at noe ikke fungerer. Nå må kommisjonen lytte til næringslivet og foreslå konkrete endringer.
