Den politiske risikoen i Norge er blitt så høy at investorer begynner å miste tilliten til stabiliteten i landet.
De som tidligere så på Norge som et trygt og forutsigbart land, må nå gjøre politiske risikovurderinger. Det er ikke bare flaut – det er farlig.
Hvordan har denne situasjonen oppstått? Når Norge innfører tiltak som rammer norske gründere hardt og brutalt, sender dette signaler som får utenlandske aktører til å frykte at de selv kan bli neste mål.
Vi ser allerede konsekvensene av denne utviklingen. Tallene for jobbskaping i privat næringsliv viser en nedgang fra 2022 til i dag. Investeringene i privat sektor har også falt merkbart siden 2022. Sysselsettingen har gått tilbake, til tross for målet om å øke sysselsettingsandelen til 82 prosent innen 2030. Nå melder også det norsk-tyske handelskammeret at Norge har blitt et mindre attraktivt land, og 48 prosent peker på næringspolitiske rammevilkår som den største risikoen. I verste fall er dette bare starten.
Det finnes imidlertid grunn til optimisme. Norge har fortsatt en høyt utdannet befolkning, solid infrastruktur, stabile institusjoner og en kultur for innovasjon. Vi har teknologimiljøer i verdensklasse og tilgang til ren energi som gir oss fortrinn i den grønne omstillingen. Vi kan lære av Sverige, som fjernet formuesskatten i 2007 og siden har blomstret som en gründernasjon med suksesshistorier som Klarna og Spotify.
Det som trengs nå, er politisk vilje til å fjerne den særnorske skatten på nasjonalt eierskap.