Reform etter reform innføres i ekspressfart. Noen kaller det utvikling, mens de fleste av oss som bor i distriktene kaller en spade for en spade – nemlig at dette er sentraliseringsreformer. Med en slik utvikling er det viktigere enn noen gang å tenke positivt, se mulighetene og ikke begrensningene!
Derfor er det med stor forundring jeg stadig leser at landbruksetaten (les rådmannen) i Gjerstad kommune er mer opptatt av paragrafrytteri enn det samfunnsansvaret som ligger i det å forvalte ressursene i bygda til beste for framtida.
Et av de siste eksemplene:
De siste årene har Torgrim Landsverk og kona Nancy Ciancio lagt ned en betydelig innsats i å restaurere den lille husmannsplassen Lia på Mostad. Landskapet rundt den lille plassen har åpnet seg og gammelt kulturlandskap har kommet til syne igjen. Her har tida stått stille og Lia fremstår nå som et unikt kulturminne og en viktig brikke i å formidle husmennenes levevilkår. Om ikke Nancy og Torgrim hadde kjøpt og tatt vare på stedet hadde det sannsynligvis gått tilbake til naturen i løpet av få år. Aust Agder Fylkeskommune og Norsk Kulturminnefond har også bidratt med økonomisk støtte til restaureringsprosjektet, noe som tilsier at plassen er av nasjonal verdi.
Husmannsplassen Lia har allerede fått mye positiv oppmerksomhet langt utenfor Gjerstad. En større lokal musikkfestival har til og med vurdert en egen konsert i Lia sommeren 2019! Utrolig morsomt om det kunne realiseres!
I sin entusiasme for gamle hus og ikke minst kulturlandskap inngikk de en avtale med dødsboet etter Harald Melås om å kjøpe et tilleggsareal på 18 dekar. Arealet er i stor grad gammelt kulturlandskap og har liten økonomisk verdi for hovedbruket som består av hele 1.400 dekar. Jeg har selv sett gamle bilder fra Lia hvor landskapet var åpent, med fritt utsyn utover Mostad grenda. Et fantastisk skue! Tenk om en kunne rekonstruere dette landskapet? Men, neida! Landbruksetaten innstilte på avslag, men heldigvis var det et politisk flertall i formannskapet som stemte for. Likevel omgjorde landbruksavdelingen i fylkeskommunen vedtaket, og rådmannens innstilling ble stående. Med en administrasjon som stadig innstiller negativt på eksempel bruk av utmark, opprettholdelse av boplikt eller fradelinger, oppfattes Gjerstad kommune i stadig i større grad som negativ.
– Tragisk
Det er både tragisk og leit at byråkrater med Senterpartiet på slep dyrker småligheten og paragrafene (i alle saker er det faktisk lov å bruke skjønn eller godt bondevett, selv for en byråkrat) i stedet for engasjement og pågangsmot. Er det denne type vedtak som skal redde bygde Norge – NEPPE!
Dette er bare et av mange eksempler, og jeg stiller derfor spørsmålet om Gjerstad er i ferd med å bli en NEI-kommune, smak på det… det kjennes ikke godt.
