– Hei!
Jeg vil begynne med å gratulere alle med dagen! Håper dere har det bra!?
Gjerstad er virkelig ei bygd for alle. Så raus at en singel, ustabil, selvutnevnt skjærebordspesialist kan få lov til å holde tale på 17. mai! Det er en ære å få lov til å stå her. Ja, selv etter 4 sammenbrudd foran speilet iført kjole, der jeg faktisk hadde kropp som minte meg mest om en surra svinesteik og hår som Per Inge Torkelsen.
Men fra kjole til bukse og spøk til alvor.
Jeg må si jeg føler vi er heldige som bor akkurat her i Gjerstad. Det er rart å tenke på hvordan ting forandrer seg. Som 14-åring trodde jeg nesten det var påbudt å kjede seg på bygdene. Det gikk mye tid til å klage. Jeg klagde på at Gjerstadvannet var grumsete og at fiskene ikke var fascinerende nok. På fisketur langs gjerstadvannet satt pappa alltid spent som en unge og ved siden av han, satt jeg. Som ikke var fullt så spent. Jeg visste at når det nappa i snøret, om det nappa i snøret, så sto det mellom to valg. Enten så var det ei tryte eller så var det en aure.
Jeg var som sagt 14 år. Jeg savnet blått hav og palmer. Savnet å se litt andre ting en en skabbete grevling på naboplenen. Jeg følte det var lite å finne på og at vi ungdommene alltid gikk og ventet på noe som aldri kom.
Men så skjer det noe med oss når vi blir eldre, vi skjønner mer av hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Jeg tror det kalles virkeligheten. Og stadig dukket det opp ting som fikk meg til å forandre syn på bygda. Det var sånne små ting som får stor betydning. Sånn som at lokalbutikken åpner en søndag når du har gått tom for spiker til verandraprosjektet. Og så er det store ting som betyr alt. Sånn som at vi er gode til å gi mennesker som har gått på en smell oppmuntrende ord og nye sjanser. At vi tror på hverandre og aldri gir hverandre opp er helt avgjørende for at vi skal klare å dra oss opp igjen når livet er vanskelig.
Og det er vi jammen med gode på her i bygda.
Nå er jeg voksen. Og du vet…Det handler ikke lenger om blått hav og palmer. Det gjorde det egentlig aldri. Det var bare jeg som ikke skjønte. Skjønte hva som virkelig betyr noe her i livet. Som voksen vet jeg nemlig at ingen ting er en selvfølge. Det er ingen selvfølge at hjelpen kommer kjørende til deg når du er så dårlig at du har vurdert å gi opp. At du slipper å bekymre deg for regningene om du blir alvorlig syk. Det er ingen selvfølge at barna får gå på skole, at de kan leke trygt ute og ikke minst at de får våkne til fuglesang og ikke til lyden av bomber. Det er ingen selvfølge og få bo i et så godt land som Norge og faktisk ingen selvfølge at du har det bra selv når du bor her. Men jeg har lært at det er finere med et trygt grumsete vann en et livsfarlig krystalklart hav.
Og jeg har lært at vi har mye å være takknemlig for her i dette landet. Dager som denne er kanskje det største beviset på at vi har det bedre en de aller fleste. For jeg ser ingen tanks, fly eller militære styrker her i dag. Jeg ser bare pølser, is og glade barn.
Nok et år kan vi feire frihet og fred og det er virkelig noe vi ikke må ta som en selvfølge!
Men…
Jeg tenkte jeg skulle ta noen alvorsord med dere når dere først er her.
Jeg vet at foran meg står det noen som er nyforelsket, noen nygifte og nyskilte. Noen har kanskje byttet beite for tiende gang og noen gjør som meg, sveiper desperat på Tinder et par timer om dagen og faktisk vurderer å lyve om hele livssituasjonen, melde seg inn på Elitesingel og hukke tak i en etablert dressmann.
Men helt seriøst…Dere som står her. Da mener jeg alle aldre, kulturer, religioner, statuser og vett. Noen av dere fikk kanskje akkurat den utdannelsen dere drømte om som 15-åring, noen ble noe helt annet en de hadde tenkt seg og noen fikk aldri fullført. Ja, sånn som meg for eksempel. Heldigvis. Norge klarer seg nemlig ikke med bare advokater og ingeniører. Noen må tømme søpla, ekspidere butikkene og noen må faktisk skjære ut de metalldelene på AG Mekanikk. Vi er alle en del av pakka og alle like viktige!
Og til dere som ikke har anledning til å jobbe, det spiller ingen rolle om du har vondt i ryggen eller kjemper mot styggen på ryggen. Du er like viktig og ingen av oss har rett til å dømme. Jeg ser på dere som er her og ingen av dere har merkelapper i panna. Jeg vet ikke hvem av dere som smiler på ekte og hvem som smiler litt ekstra for å skjule en slags smerte. Jeg vet ikke hvem som er glad, trist, sint, redd eller ensom. Men jeg vet at ingen er bare det du ser og at vi ikke burde trenge merkelapper for å vise forståelse, bry oss og hjelpe hverandre.
Dere som er her i dag. Jeg vet at noen har mye og noen har lite. Noen har mange og noen har få. Og jeg er stygt redd for at noen føler at de ikke har noen. Noen har god selvtillit og noen har dårlig selvtillit. Mange gledet seg garantert til å komme hit å feire dagen sammen med bygda vår og noen gruet seg. Noen gruet seg så at de lot vær å komme. De ble kanskje sittende alene hjemme. Kanskje helt uten at noen merket det. Kanskje var vi andre for opptatte med oss selv og mistet evnen til å se andre. Dette er til ettertanke. For vi lever i et samfunn med mye krav og forventninger. Det er mye strev etter perfeksjonisme og mye stress. Vi skuffer oss selv og føler oss ikke gode nok og så blir det ekstra vanskelig å vise nestekjærlighet som egentlig er like viktig for at vi selv skal ha det bra som andre.
Daglig ser jeg stygge kommentarer på nettet og stadig får jeg høre at jeg må bli flinkere til å overse de. Aldri i livet at jeg slutter å respondere på de kommentarene. Fordommer kommer ofte av mangel på kunnskap og ikke av ondskap. Noen vil du garantert klare å snu om du legger de harde fakta på bordet, så det må gjøres!! Jeg ser på det som alles plikt å gjøre det de kan for at ting skal bli bedre. Vi kan ikke skuffe de 112 mandatene som formet grunnloven i 1814 med å være en tilskuer i en verden som ikke er god nok for alle.
Vår bygd, våre systemer, vårt land og hele verden har forbedringpotensiale. Og det er ikke bare politikere sitt ansvar, men oss alle og valgene våre. For vi har alle valg. Så jeg håper du tenker deg nøye om og velger rett. Jeg håper du velger å ta i mot flyktninger med åpne armer og ser på de som resurssterke mennesker. At du ikke glemmer at Norge en gang var en fattig nasjon og at i løpet av 100 år utvandret 800 000 nordmenn til Amerika i håp om et bedre liv. Vær så snill og tenk litt på det før du dømmer mennesker som flykter fra krig. Aldri glem at vi alle hadde gjort det samme fordi vi alle ønsker det samme, nemlig at de rundt oss er trygge og har det bra.
Jeg håper du velger å bry deg om det som er viktig. At du er mer bekymret for hvordan barna dine behandler andre og ikke for hvor mange nugattiskiver de spiser i uka. Ring alle foreldre så du er sikker på at barnet ditt ba alle i bursdagen sin. Tro at også ditt barn kan feile og se til at det lærer. Gi barna gode holdninger og bruk energi på å sette hver eneste gamle grinebiter på plass! Tro på at grusomme ting skjer så det blir lettere å se det og gjøre noe med det. Del med kjente og ukjente. Snakk med kjente og ukjente og hjelp de som trenger hjelp. Husk at en kommentar kan redde en dag og et vennskap kan redde et liv. Jeg vet det fordi jeg selv har erfart det. Jeg har feilet mange ganger og lært en hel del. Falt og reist meg! Og det takket være mennesker i bygda vår som har elsket meg mest når jeg fortjente det minst.
Jeg er evig takknemlig over å få bo i ei bygd jeg kan være stolt av. En ordfører som er et ekte medmenneske og godt forbilde. Samme hvor uenige det er lov å være politisk. Inger, du er raus og humoristisk som få! Vi har så mye å være stolte av her i Gjerstad. Flere gjerstølinger har oppnådd store ting. Flere kan vi se på TV. Vi har mange indrettshåp og fremtidshåp. Legekontor, barnevernstjeneste, psykisk helsehjelp og flyktningstjeneste. Mange av disse vil gjøre store forkjeller for den enkelte. I lille Gjerstad har vi 2 barnehager, 3 skoler, 3 butikker, 3 bensinstasjoner og mange andre butikker. Vi har noen baker og noen som skifter dekk og unike ting som Himmelhyttene. Folk som tør satse på det spesielle og unike. Vi har en ildsjel som alltid trosser sjalusi og pes og gir oss en hel helg med opplevelser på Brokelandsheia. Det er fantastisk med mennesker som ikke gir seg og det er viktig med god reklame for bygda vår. For vi trenger alle som kommer hit og vil at alle som kommer hit skal føle seg velkommen!
Takk for at dere alle gjør det så fint å være gjersdøling!
Jeg håper dere alle bruker dagen til å feire det som er bra og reflektere over det som er mindre bra.
Til slutt vil jeg bare si. Ikke tell kalorier i dag og vær snille med hverandre. Alltid!
Tusen takk for meg!»