Sumaren er godt og vel forbi, ja september akkurat forbi, og nå er det bare gode tre månadar til dagane blir lengre. Ja tida går og gjenstridige består.
Det er komplett umogeleg ikkje å kome inn på straum. Me blir stadig oppfordra til å spare straum. Så nå er det ikkje bare pengar eg prøvar å spare.
Det vil sei at eg sparer ikkje pengar, eg låner dei ut til ein som kallar seg Bank. Eg er ein raus person, så eg tek ikkje meir for lånet enn 2,5 prosent (blir også kalla rente). Så, plutseleg her ein dag så hadde eg ikkje meir pengar å låne vekk, det snudde seg plutseleg, så eg spurde Banken om eg kunne låne noke pengar av han. Jau, han drog på det. Jau, men då vil eg ha huset ditt som garanti for at du betalar meg tilbake sa han dere Banken. Ikkje bare det, han ville ha 6 prosent i rente, og ikkje bare det, han ville ha tretusen kroner rett i lomma for noke han kalla for godtgjering for å låne meg pengar.
Eg må vere ærleg å sei at eg blei skuffa. Eg lånte pengar til Banken for så sei ingen ting, men når eg måtte låne av Banken tok han seg godt betalt.
Av den grunn har eg etter oppfordring frå både dei som leverer straum, og dei som styrer landet, tenkt å slå meg inn på ei anna form for sparing. Spare straum! Han eg tenker å inngå spareavtale med er ein som heiter Los. Om han er i slekt med Ljos veit eg ikkje, men det er ikkje usannsynleg. Han Los tilbyr meg straum frå alt i frå rundt to kroner til seks, sju kroner. Og det er for noke som blir kalla kilowatt, og det er rekna mengde kilowatt kvar time. Min oppfatning av å spare er at eg sparer på noke eg har eller sparer på noke eg får. Pengar er vel noke dei fleste prøvar å spare på, og noken sparer på frimerke. Det som har blitt eit problem for meg er korleis eg skal spare på kilowatt. Eg får spørje han Los eller kanskje han dere finansminister Vedum. Han forstår eg skal ha greie på slike ting. Han hadde det i alle fall før han blei finansminister.
I førti år eller der omkring har ei stemme over halvparten av kommunestyrets medlemmar i Risør vore for å ha buplikt i kommunen. Om torsdag som var, endra dette seg til ei stemme over halvparten for å oppheve buplikta. Vedtaket som blei fatta skal ut til det som blir kalla høyring, og i november skal kommunestyret handsama saka att etter at den gemene hop har fenge høve til å uttale seg. Det blir spennande å observere kva side av halvparten den eine stemma hamnar på då.
Kommunesammenslåing var for nokre år sidan eit svært aktuelt tema. I 2015 utarbeid Risør kommune ei utgreing om kommunereform. Utgreinga er på 121 sider. Det som blei sett på var blant anna samanslåing av kommunane Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand og Risør. Som kjent blei ikkje det noke av, då stemninga i folket var at me vil ha det som det er.
Dersom eg ikkje hugsar heilt feil, så har du ordførar Steinar Pedersen, uttala at me må få til ei kommunesammenslåing, og eg meiner du også nemnde kommunane Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand og Risør.
Den nyaste måten å gjere det på, Steinar, er å annektere. Du kan rett og slett lage ei avtale som du skriv under på sjølv, som også er på vegne av dei andre kommunane.
Fyrst må du ha ei folkeavstemming, men bare tillat dei å stemme som er for. Så innkallar du dei av kommunestyremedlemmane som er einig med deg, får dei til å stille seg rundt deg for å sjå på når du fører pennen sirleg, og med sikker hand, din signatur ned på avtaledokumentet.
Så må du få dei til å klappe anerkjennande, med alvorleg anlagde mine. På førehand må du få Rune Hagestrand, som også er ihuga samanslåar, til å lage ein heidundrande konsert for dei som var for anekteringa. Det er sjølvsagt at du blir ordførar i storkommunen – i mange år. Det skulle bare mangle.
Det er ei side på Facebook som heiter Ved og vedutstyr, kjøp/salg/utleie. Der var å lese fylgjande: Eikeved til salgs hos eldre herremann som har ligget til tørk i to år.
Halvor Røylen