Kåre Dalane har problematisert et innlegg fra to listekandidater i Høyre som fremhever det de mener kvalifiserer sittende ordfører til gjenvalg.
Etter mitt skjønn er det utelukkende positivt at noen fremsnakker sine respektive ordførerkandidater, uansett partitilhørighet. I dagens utgave av Aust-Agder Blad ser jeg at avtroppende ordfører i Risør med varme og rikelig med superlativer anbefaler sin partifelle til ordfører, uten et skjevt blikk på kandidater i andre partier. Han peker blant annet på sin hennes brede politiske erfaringsbakgrunn som et fortrinn for ordførervervet.
Innlegget til Dalane munner ut i spørsmålet: Er kontinuitet eit viktig kriterium for å gjøre ein god jobb som ordførar?
Det er muligens et relevant spørsmål. Kontinuitet i seg selv er neppe et «kriterium» for å gjøre en god jobb, men i de fleste sammenhenger i samfunnet blir kontinuitet betraktet som en positiv verdi. Det vil jeg tro også gjelder på ulike nivåer i det politiske livet.
Kanskje er det for lite kontinuitet i lokalpolitikken for tiden. Fra ulikt hold landet over, gis det signal om at det har vært krevende å sette sammen lister til årets kommunevalg, både hva gjelder nyrekruttering og kontinuitet. Det er dårlig nytt for lokaldemokratiet.
Dalane spør om kommunen har lidd under mangel på kontinuitet i ordførervervet eller om det har vært bra for bygda. Han lar klokelig spørsmålet henge i lufta siden det er en høyst utopisk problemstilling slik spørsmålet er formet. Noen av nabokommunene våre har hatt ordførere i flere perioder. Har disse kommunene lidd under det, eller har det vært bra for dem? Spørsmålet lar seg naturligvis ikke objektivt besvare.
Så langt jeg forstår Randi Skorstøl og Jan Hagestrand er ikke kontinuitet et kriterium for å gjøre en god jobb som ordfører. Det sier de da heller ikke, og det er ikke det innlegget deres i hovedsak dreier seg om.
De peker derimot på en ordfører som har opparbeidet seg verdifull kompetanse, utviklet et bredt kontaktnett og vist sterkt engasjement for bygdas utvikling med solid og allsidig erfaring. Det er dette som etter deres mening gjør sittende ordfører godt rustet til å fortsette, og derfor ønsker pågående tiltak videreført. I så måte vil kontinuitet være en fordel.
Dalane skriver videre at det er viktig at ordføreren har ei solid kommunestyregruppe i ryggen. Det har han helt rett i, men det er vel ikke størrelsen det kommer an på? Soliditet handler i stor grad om politisk interesse, aktivitet og pådriv osv.
Vi har mange eksempler på at små partigrupper har satt viktige politiske saker på dagsorden og gjort et godt politisk håndverk til beste for innbyggerne. Og motsatt er store partigrupper ingen garantist for politisk engasjement, pådriv og mot. Det har vi sett i flere sammenhenger, også her i bygda.
Når Dalane skriver at det er tradisjon for at ordføreren i Gjerstad kommer fra et av de største partiene, stemmer nok det til denne dag. Men politikk er ikke matematikk. Det vet SP alt om. Ingen har vært flinkere til å sikre seg ordførertaburetter i dette landet enn nettopp SP, til tider også med svært beskjedent velgervotum. Mange av dem har likevel bygd holdbart samarbeid både til høyre og venstre for seg, og gjort en utmerket jobb.
Ingen av ordførerkandidatene i de mindre partiene i bygda bør føle seg avskrevet selv omdet har vært tradisjon at de største partiene har gjort krav på ordførervervet. Og for alt vi vet er det heller ikke sikkert at de mindre partiene til nå, nødvendigvis blir de minste i kommunen etter valget. Det vil velgerne i så fall snart gi svar på.
Godt valg i bygda!
Kjell Wedø
En høyst alminnelig velger i Gjerstad
