Ungdomsstraff er ikke «en klapp på skulderen»

– Den negative utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet står høyt på agendaen i media.

– Tema på politisk kvarter tirsdag 6.august var Frps forslag om å senke den kriminelle lavalder og fjerne dagens ungdomsstraff. Helge André Njåstad (Frp), som er leder i justiskomiteen på Stortinget, sa blant annet at ungdomsstraff ikke virker og bare er «en klapp på skulderen». I etterkant av dette har mange engasjert seg i debatten.

Det er positivt at det er enighet om at utviklingen er bekymringsfull og at vi må prioritere tiltak som kan snu utviklingen. Som ansvarlig for straffegjennomføring av ungdomsstraff for unge mellom 15 og 18 år, vil konfliktrådetbidra til en kunnskapsbasert debatt. Målet må være å ha tiltak og straffereaksjoner som virker, – som ivaretar hensynet til beskyttelse av samfunnet og samtidig forebygger fremtidig kriminalitet. Ungdomsstraff er ett av verktøyene for å ivareta dette. Vi har hatt en nedgang i antall ungdomsstraffesaker fra 73 saker i 2022 til 59 i 2023. Dette er en nedgang på 19 %. Når det gis inntrykk av at det er sammenheng mellom kriminalitetsutviklingen og at ungdomsstraffen ikke virker, så er det derfor ikke riktig.

Straffen tilpasses ungdommens oppfølgingsbehov – både ved å sette de nødvendige rammene, og å sette inn både rehabiliterende og kontrollerende tiltak for å nå målet om et liv uten kriminalitet. Ungdommene forplikter seg til å følge en individuelt tilpasset plan som blant annet kan omfatte rusbehandling, innetider, oppholds- eller kontaktforbud, utdanning og barnevernstiltak. Konfliktrådet koordinerer oppfølgingsteamet som sammen følger opp ungdommen.

Ingen mild straff
Det er lett å tro at ungdomsstraff er for mild. Dette avkrefter forskning. Nordlandsforskning har følgeevaluert reaksjonen, og påpeker i sin rapport fra 2019 at ungdommene opplever reaksjonen som krevende, og at de opplever frihetsinnskrenkningen som straffen innebærer, straffende i seg selv.

Ungdomsplanen som unge lovbrytere forplikter seg til å følge,kan inneholde tiltak som annen ungdom forventes å gjennomføre, som å gå på skolen. For ungdom med et oppfølgingsbehov krever det imidlertid stor endring av egen adferd å få til det samme. Å gjennomgå rusbehandling, ta tak i psykiske utfordringer, og stille på arenaer der en i stor grad har opplevd manglende mestring, er ingen enkel sak.

Konfliktrådet legger til rette for at ungdommen kan møte fornærmede og ta ansvar for det vedkommende har gjort, dersom partene er klare for dette. Dette er en del av det som kalles gjenopprettende prosess. Møtene fører gjerne til atungdommen får forståelse for konsekvensene av sine handlinger på en ny måte, og at fornærmede kan legge hendelser bak seg og få tilbake tryggheten.

For barn og unge som er under 15 år, og som derfor ikke kan straffes, erfarer vi også at slike møter er virkningsfulle – både for de som har begått handlingen og de som har blitt utsatt forlovbruddet. Dette mener vi kan brukes i større grad, noe vi snakket om i Dagsnytt 18 i sommer. For målgruppen under 15 år som politiet særlig er bekymret for, vil dette kunne være etttiltak sammen med annen oppfølging.

Straff som virker
Siden oppstart av reaksjonene høsten 2014 har andelen ungdom som fullfører straffen økt fra 56 (2015) til 80 prosent(2023). Dette er gode resultater. Noen få ungdommer som har gjennomført ungdomsstraff, begår ny alvorlig kriminalitet.Samtidig ser vi at flertallet ikke begår ny kriminalitet. I den grad de gjør det, begår de fleste mindre alvorlige lovbrudd.

En studie gjennomført av Oslo Economics i 2022 bekrefter at barn og unge som begår kriminalitet har dårligere oppvekstvilkår enn sine jevnaldrende. De har oftere vært i kontakt med barnevernet, og de gjør det også svakere på skolen. Av egen erfaring ser vi at disse ungdommene ofte har sammensatte utfordringer med helse og rus og at de har et stort behov for trygge voksne relasjoner.

Forskning er tydelig på at slike forhold gir økt risiko for kriminalitet. Skal vi få disse ungdommene ut av en kriminell løpebane må vi derfor gi dem muligheten til å ta tak i utfordringene sine. Det har store konsekvenser, både for samfunnet og den enkelte, dersom vi ikke lykkes med dette.

De viktigste elementene for å få unge ut av kriminalitet er meningsfull dagaktivitet som skole, praksisplass eller jobb, og å bygge gode relasjoner som kan være der når straffen er avsluttet. Nordlandsforskning konkluderte med at kombinasjonen tett individuell oppfølging og bruk av gjenopprettende prosess, er en god tilnærming til målgruppen.Konfliktrådet jobber nettopp bredt med gjenopprettende prosess og relasjonsbygging. Oslo economics sin studie i 2022, viste at en høyere andel av ungdommene var i arbeid eller utdanning etter gjennomført reaksjon hos konfliktrådet, sammenlignet med perioden før straff.

Vi vet også at rask og tydelig reaksjon er avgjørende, og jobber stadig med å få ned tiden. Vi driver forbedring i egen etat, og i samarbeid med de andre aktørene i straffesakskjeden og velferdssektoren for å gjøre egnede tiltak mer tilgjengelig.Særlig viktig er tiltak innen helse, barnevern, skole, arbeid og fritidstilbud.

Kunnskapsbaserte endringer
Fra 1. september iverksettes en rekke lovendringer knyttet til ungdomsstraff, blant annet som oppfølging av funn oganbefalinger i Nordlandsforskning. Endringene skal bidra til raskere reaksjoner, bedre samarbeid og utvidede muligheter for domstolen til bruk av restriktive tiltak. Det blir blant annet mulighet til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel i de mest alvorlige sakene, og å kombinere ungdomsstraff med bruk av elektronisk fotlenke. I tillegg vil domstolen få flere alternativer dersom ungdommen bryter straffen. Vi mener dette vil kunne bidra til å møte utfordringene som gjelder ungdommer som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.

Helge Bie Riber
Konfliktrådsleder Agder