Norske milliardformuer flykter ut i rekordfart. Kapitalen renner ut av Norge – og tempoet er høyt.
I 2021 var 24 prosent av de største norske formuene helt eller delvis eid fra utlandet. I dag er andelen 51,5 prosent. Dette var varslet. Før valget i 2021 sa nesten to av tre med store næringsformuer at de ville vurdere å flytte hvis formuesskatten økte i tråd med valgløftene. Nå skjer det. Kapitalen forlater landet.
Spørsmålet er hva det betyr for Norge. Norske eiere spiller en nøkkelrolle i norsk økonomi. De står bak 69 prosent av jobbene og 86 prosent av selskapsskatten i privateide selskaper på fastlandet. Hvis eierskapet flyttes ut, svekkes også grunnlaget for investeringer, arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet.
Skattekommisjonen skulle stanse utviklingen og sikre Norge konkurransedyktige skatter. I stedet leverte de uenighet og uklare råd. De klarte ikke engang å bli enige om satsen i formuesskatten, men foreslo å legge den et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent. I mellomtiden fortsetter kapitalflukten. Norge er alene i Norden om formuesskatt, og fellesskapet betaler prisen. Pengene flyttes dit vilkårene er bedre. Investeringer uteblir. Norske bedrifter svekkes.
I stedet for å løse problemet, foreslår kommisjonen å beholde exitskatten – en skatt Sverige ikke engang har. Det betyr at folk må betale skatt på papirverdiene sine innen 12 år, selv om de verken har solgt aksjer eller tatt ut utbytte som gir dem penger til å betale.
Intensjonen bak formuesskatten er god, men når norske eiere presses ut mens utenlandske eiere slipper unna, er det verdt å spørre om vi treffer målet. Det er et politisk valg å gi norske gründere sterke insentiver til å flykte.
Hanne Lystad, bransjeleder rådgivning, Virke
Brage Baklien, seniorrådgiver politikk, Virke
