Gjerstad har en lang historie knyttet til jorda og skogen.
De siste femti årene har landbruksnæringen imidlertid gjennomgått en formidabel transformasjon. Utviklingen i Gjerstad speiler en nasjonal trend: En massiv rasjonalisering der antallet aktører har stupt, mens produksjonen pr. bruk har økt betydelig.
Fra å være en bygd med over to hundre aktive gårdsbruk, drives jorda i dag av en liten, men svært produktiv kjerne av bønder. Samtidig står skogbruket frem som en økonomisk motor med rekordhøy avvirkning.
Det store fallet i antall jordbruksbedrifter
Rundt femti år tilbake i tid, i 1969, var bildet av landbruket i Gjerstad et helt annet enn i dag. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det da hele 224 aktive jordbruksbedrifter i kommunen. Mange av disse var små bruk, ofte drevet i kombinasjon med skogbruk eller annet lønnet arbeid. Ti år senere, i 1979, hadde tallet allerede sunket til 167.
Nedgangen fortsatte i et høyt tempo gjennom 1980- og 90-tallet. I 1989 var det 117 bruk igjen, og ved årtusenskiftet (1999) var tallet nede i 63. Denne halveringen hvert tiår var et resultat av en villet nasjonal politikk for å effektivisere landbruket, kombinert med teknologisk utvikling og endrede krav til inntjening.
I dag er situasjonen stabilisert på et langt lavere nivå. De siste årene har antallet jordbruksbedrifter i Gjerstad ligget på rundt 17 til 21 bruk. Til tross for det drastiske fallet i antall aktører, holdes fortsatt store deler av kulturlandskapet i hevd. Gjerstad utmerker seg faktisk i regional sammenheng: Sammen med Åmli har Gjerstad de største driftsenhetene i Aust-Agder, med et gjennomsnitt på over 217 dekar jordbruksareal pr. bedrift. Dette viser at jorda fra de nedlagte brukene i stor grad har blitt leid ut eller solgt til de gjenværende bøndene, som nå driver langt større arealer enn sine forgjengere.
Skogbruket: En grønn økonomisk motor
Mens jordbruket har opplevd en kraftig sentralisering, har skogen i Gjerstad alltid vært en dominerende ressurs. Kommunen har enorme skogarealer, og skogbruket er en vital del av den lokale verdiskapingen.
Historiske tall for skogavvirkning viser at aktiviteten i Gjerstadskogene har vært høy, men svingende i takt med tømmerpriser og markedsetterspørsel. På slutten av 1990-tallet lå den årlige avvirkningen for salg på rundt 20 000 til 25 000 kubikkmeter. Etter noen roligere år tidlig på 2010-tallet, har hogstaktiviteten tatt seg kraftig opp det siste tiåret.
I 2022 ble det avvirket over 30 600 kubikkmeter tømmer for salg i Gjerstad, og i 2023 lå tallet på drøyt 30 500 kubikkmeter. Dette bidrar betydelig til den regionale skogøkonomien. For Agder som helhet var 2021 og 2022 rekordår med en total avvirkning på over 900 000 kubikkmeter årlig, med en samlet bruttoverdi på nesten 463 millioner kroner i 2022.
For skogeierne i Gjerstad betyr dette gode inntekter. Med de sterke tømmerprisene de siste årene, representerer den årlige hogsten i kommunen en brutto omsetning på mange titalls millioner kroner. Skogbruket er ikke bare en inntektskilde for den enkelte skogeier, men skaper også ringvirkninger for entreprenører, transportører og den trebearbeidende industrien i regionen.
Fremtiden for landbruket i Gjerstad
Utviklingen i Gjerstad er et klassisk eksempel på det moderne norske landbrukets dilemma. På den ene siden har vi fått et svært effektivt og profesjonalisert jordbruk, der de få som er igjen produserer mer mat per årsverk enn noen gang tidligere. På den andre siden gjør det lave antallet aktører næringsmiljøet sårbart. Når det kun er et tjuetalls bønder igjen, blir hver enkelt produsent kritisk for å opprettholde infrastruktur, veterinærtjenester og avløserordninger.
Skogbruket står i en noe annen posisjon. Her er ressursgrunnlaget enormt, og etterspørselen etter fornybart trevirke til både byggematerialer og industri er økende i det grønne skiftet. Utfordringen her ligger i å balansere høy avvirkning med bærekraftig forvaltning, inkludert tilstrekkelig ungskogpleie og planting for fremtidige generasjoner.
Landbruket i Gjerstad har gått fra å være en livsform for de mange, til å bli en spesialisert næring for de få.
Men betydningen av næringen – for matproduksjon, verdiskaping og et levende kulturlandskap – er minst like stor i dag som for femti år siden.
Referanser:
- Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 08646: Jordbruksbedrifter, etter fylke/kommune og vekstar/dekar. Historiske data for Gjerstad (kommune 0911 og 4211).
- Statsforvalteren i Aust-Agder (2015). “Areal- og strukturutvikling i Aust-Agder-jordbruket 2014”.æ
- Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 03795: Avvirkning for salg, etter treslag (m³). Historiske data for Gjerstad (kommune 0911 og 4211).
- Statsforvalteren i Agder (2023). “Agderskogbruket i tall 2022”.
(Faktatall er hentet inn ved hjelp av kunstig intelligens)



























