I 2024 gikk over halvparten av norske kommuner med dundrende underskudd.
Nå viser tallene for 2025 en markant bedring. Fasiten er tydelig: Der Høyre styrer, gjør vi de nødvendige prioriteringene som sikrer innbyggernes velferdstjenester for fremtiden.
Da Høyre tok styringen i en lang rekke kommuner etter valget i 2023, var arven mange steder et regnskap med røde tall. Vår første oppgave var å få kontroll på økonomien. Selv om det betyr omstillinger og prioriteringer, så er det bedre enn å bruke penger vi ikke har. Slik som venstresiden gjerne vil.
Alternativet til omstilling er mye verre. En kommuneøkonomi ute av kontroll betyr dårligere eldreomsorg, dårligere skoler og en usikker fremtid for innbyggerne.
Det har noe å si hvem som styrer kommunen. Tallene for 2025 viser en oppløftende trend: Av de 20 største kommunene i Norge har 18 Høyre-ordfører, og samtlige av disse 18 leverer bedre økonomiske resultater enn forventet i 2025. 17 av dem går med overskudd. Dette er ikke flaks eller en tilfeldighet. Det er resultatet av politisk mot, nødvendige prioriteringer og en vilje til å modernisere og omstille kommunene våre.
Det er verdt å merke seg at den eneste Arbeiderparti-styrte kommunen blant de 20 største, Tromsø, ennå ikke har lagt frem sine resultater. Spørsmålet innbyggerne der bør stille seg, er om deres politiske ledelse har turt å ta de samme nødvendige grepene som våre ordførere har gjort i resten av landet.
Disse resultatene gir også inspirasjon for staten. Det er faktisk mulig å kutte utgifter, prioritere det viktigste først og samtidig levere et godt tilbud til sine innbyggere. Der har Støre-regjeringen sviktet. Vi er må klare å kutte unødvendig byråkrati og bruke teknologien for å gi bedre tjenester for hver krone.
Tallenes tale er klar: Høyres-styrte kommuner har tatt ansvarlige valg, og snudd røde tall til overskudd. Det gjør vi for å sikre innbyggernes tjenester nå og på sikt.
