For noen år siden dro jeg med en skoleklasse på en «litterær reise» til hovedstaden. Det var bøker vi hadde lest som var bakgrunnen for turen. Blant annet hadde vi en avtale med barnebokforfatteren Finn Carling. Han holdt et tankevekkende foredrag om sitt forfatterskap, og avsluttet slik:
– Det finnes to typer bøker: Noen som jeg går inn i, og andre som går inn i meg.De fleste av oss kan nikke gjenkjennende til det. Foredraget inspirerte elevene til større leselyst og leseglede, og biblioteket fikk etter dette mer å gjøre. Bøkene er blant våre beste venner, selv om de ofte vender oss ryggen. Det kan vi gjøre noe med ved å løfte dem ut av hyller og skap og bruke dem.
Kulturell utarming
I Gjerstad er det neppe mangel på leselyst, men bruken av dagens bibliotek er noe mer beskjedent. Kommunedirektøren har derfor ønsket å utrede hvorvidt det kan være klokt å samlokalisere folkebiblioteket og skolebiblioteket i bygda. I så fall vil det bety en flytting av folkebiblioteket til området ved Abel skole.
Det har fått flere godt voksne i øvre del av bygda til å kvesse sine penner og advare mot dette. Et av de sterkeste argumentene mot en utredning, slik jeg ser det, er frykten for at kirkebygda skal bli kulturelt utarmet om biblioteket skulle bli flyttet. Flere leserinnlegg peker dessuten på at en flytting til skoleområdet ved Abel vil skape en høyere terskel for folk flest.
At det også gjøres billige partipolitiske poeng i debatten har jeg mindre sans for. Jeg skal ikke ha sterke meninger om følelser og fakta knyttet til om kirkebygdas stilling i kommunen blir vesentlig svekket.
Kulturelt tror jeg ikke det når aktivitetshuset blir fylt opp med lag og foreninger. Noen av dem flytter til og med den andre veien – «nedenfra og opp». Ser vi bygda under ett, tror jeg for min del at det som er godt for den ene delen også kan være det for den andre.
Barnas perspektiv
Jeg undrer meg likevel over at et vesentlig perspektiv mangler i debatten, nemlig barnas. Vil skolebarna få et bedre tilbud og økt leselyst, kan vel saktens noen av oss tilårskomne forflytte oss noen kilometer ekstra. Vi har da tid nok til det. Dessuten gir såkalt «meråpent» bibliotek mulighet langt ut over ordinære åpningstider, også hva gjelder digitale tilbud.
Av fem nærliggende kommuner til Gjerstad, utenom byene, ser jeg at alle har bibliotek i gangavstand til skolene, flere er organisert som kombinert skole- og folkebibliotek på eller ved skoleområdet. Det betyr at elevene i disse kommunene i stor grad kan benytte seg av et omfangsrikt litterært tilbud i skoletiden. At det vil kunne gi økt leselyst kan det neppe være tvil om.
Det er sunt med engasjement og debatt om viktige kommunale funksjoner, men det undrer meg at det konkluderes så entydig og sterkt før en eventuell utredning foreligger. Det høres ut som om en eventuell samlokalisering ved Abel skole vil bli et uoverstigelig hinder for folk flest. Slikt oppfatter jeg mer som en skremsel.
En utredning vil jo vil nødvendigvis også måtte gi svar på spørsmålet om tilgjengeligheten. I kommunedirektørens saksfremlegg åpnes det nemlig for flere «utganger». Også for at biblioteket skal være der det er i dag. For alt jeg vet vil det være det greieste, men det vil en utredning i så fall gi svar på.
Jeg synes Egil Nic. Haugland i sitt leserinnlegg har en klok tilnærming til det saken i denne omgang handler om: «Jeg har bestandig ment at det ikke er farlig å skaffe seg kunnskap og hilser derfor utredningen om biblioteket velkommen. Når utredningen legges fram skal det tas stilling til lokalisering av biblioteket».
Jeg ser heller ikke for meg at en utredning om det fremtidige bibliotektilbudet i bygda skulle være særlig truende. Heller tvert imot. Uansett må vi ha tillit til at våre dyktige og ansvarlige politikere vil gjøre kloke beslutninger til beste for bygda når fakta ligger på bordet.For øvrig er jeg glad over å bo i en kommune med et kulturelt mangfold, og som ivaretar innbyggernes behov i begge ender av livsløpet.
Kjell Wedø
