Med Europas sikkerhet under press og krig i Ukraina blir det stadig tydeligere at Norge må ta større ansvar for egen beredskap og forsvarsevne. Det krever et forsvar som er til stede og operativt i hele landet.
Norges geografi er krevende. Vi har en lang kyst, store avstander og en grense til Russland i nord. For å kunne møte kriser, enten de skyldes væpnet konflikt, naturkatastrofer eller cyberangrep, må vi bygge opp et desentralisert og robustforsvar. Da trenger vi operative enheter, militær infrastruktur og beredskapsressurser spredt utover landet – ikke konsentrert i sentrale strøk.
Derfor kjemper Senterpartiet for å styrke Heimevernet, bygge opp Brigade Sør som en mobiliseringsbrigade, gjenopprette nedlagte forsvarsanlegg der det er hensiktsmessig, og sikre fortsatt aktivitet ved baser og skytefelt i distriktene.
Men dette alene er ikke nok.
I et land med et stort geografisk areal og i underkant av seks millioner innbyggere, må Forsvaret i større grad utnytte den sivile vernepliktsreserven. Norge har tradisjon for å samordne sivil og militær kompetanse. Nå må vi ta dette videre og sørge for en samordnet innsats i totalberedskapen. Dette vil bidra til volum og utholdenhet i krisesituasjoner, og sikre at alle som skal bidra til Norges sikkerhet er integrert i planverk og øvingsstruktur.
En langtidsplan på stø kurs
Ett år er gått siden Senterpartiet i regjering la frem en langtidsplan som staket ut en tydelig kurs for fremtidens forsvar. Med et historisk løfte om en langsiktig økonomisk prioritering av forsvarssektoren legges det opp til å utbedre svakheter i dagens struktur, samtidig som det igangsettes en betydelig satsning innen alle forsvarsgrener. Dette betyr at både forsvarsindustrien og øvrig næringsliv vil bli en stadig viktigere aktør for forsvarsektoren og en viktig del avTotalforsvaret.
Et halvt år inn i langtidsplanen står planen seg godt. Likevel er flere viktige forutsetninger endret, og med en stadig tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon, økende kostnader, rask teknologiutvikling og nye NATO-krav, er det naturlig at detbåde kan og bør gjøres justeringer. Da er det viktig å presisere at en del av forutsetningene for langtidsplanen er nettopp at den skal kunne justeres. Det står tydelig presisert i forsvarsforliket.
NATOs nye prosentmål
Sammen med Totalberedskapsmeldingen legger langtidsplanen opp til en helhetlig videreutvikling av vår totale beredskap. Dette er spesielt viktig i en tid hvor sikkerhetspolitiske utfordringer er mer komplekse enn noen gang. Senterpartiet har alltid vært en forkjemper for et sterkt nasjonalt forsvar, og vi mener en helhetlig satsning på Forsvaret i hele landet, kombinert med et effektivt samvirke mellom sivil og militær beredskap, er nøkkelen til å sikre Norges trygghet.
Med et nytt byrdefordelingsmål på 5 prosent av BNP, hvor 3,5 prosent skal gå til forsvarsutgifter, og 1,5 prosent til sivil sektor for å understøtte militær evne, legges det til rette for en styrking av vår totale motstandskraft.
Med NATOs nye prosentmål og en tydelig prioritering av både forsvarssektoren og den sivile beredskapen, gis vi en historisk mulighet til å bygge et robust og utholdende totalforsvar.
Senterpartiet mener dette krever politisk vilje, lokalt engasjement og en aktiv satsning på kompetanse, infrastruktur og samvirke. Skal Norge stå sterkt i møte med kriser, må vi gjøre det sammen – med hele landet som forsvarsarena og hele samfunnet som beredskapsressurs.
