Det har i den siste tiden vært debatt, også i mediene, om skolestrukturen i Gjerstad kommunen. Kommunestyrets flertall vedtok om torsdag at barneskolene skal samlokaliseres til Abel ungdomsskole på Sunde.
Jeg har lest gjennom kommuneplanens samfunnsdel, og har foretatt et utplukk av formuleringer og målsettinger som er relatert til skole og utvikling av Kirkebygd, som den delen av bygda blir kallet i denne sammenhengen (huff, kirke?).
”I kommuneplanen er det i samfunnsdelen formulert at hovedmålet for senterstruktur og utvikling, skal være å legge til rette for en bærekraftig utvikling av Brokelandsheia som handels- og næringssenter, og Kirkebygda som administrasjons- og kultursenter.”
”Konklusjonen fra folkemøtet i mars 2010 og ad hoc gruppens arbeid, er at man samtidig med utviklingen av Brokelandsheia som kommunesenter, også må bevare og sikre en videre utvikling av Kirkebygda.”
”Kirkebygda har to funksjoner som er viktig for at et stedet skal kunne fungere, nemlig dagligvare med post og skole/barnehage.”
”For å skape en positiv utvikling, også i Kirkebygda, kreves barneskole og barnehage.”
”Begge sentra må ha variert boligtilbud og boligtomter til enhver tid. Dette må være i fokus hele tiden.”
”Det jobbes nå aktivt for å legge til rette for sentrumsnære boligområder, ett offentlig og ett privat.” (i Kjørkebygda).
”Ved planlegging av nye boligfelt må nærhet til skoler, barnehage og kommunesentre ivaretas slik at det er mulig å gå eller bruke sykkel. Det må legges til rette for sikre skoleveier og gode nærleikeplasser.”
Kommunestyrets flertall har avgjort at barneskolene skal samles på Sunde.
Hvordan harmonerer det med kommuneplanens målsetting om utvikling i Kjørkebygda?
Hvordan harmonerer dette med målsettingen om at nye boligfelt må ha nærhet til skoler, barnehage og kommunesentre slik at det er mulig å gå eller bruke sykkel? Det er riktignok nye boligfelt som er nevnt i målsettingen, men en følge er uansett at heretter må boligutviklingen foregå i gange- eller sykleavstand til skolen på Sunde. Vel og merke hvis kommuneplanens målsetting skal følges.
Nå er det ikke meningen min å legge meg opp i skolestrukturen og utvikling av sentra i kommunen. Kommunens innbyggere og kommunestyrets medlemmer har minst to oppfatninger av det, slik jeg oppfatter det.
Nei det som er bakgrunnen for mine refleksjoner er følgende. Hva er meningen med en plan, i dette tilfelle en kommuneplan? Hvis planen ikke følges, er det da planen det er noe feil med, eksempelvis at den består mer av fromme ønsker, enn av harde realiteter? Kan det være at det er et dokument som er passelig høyt til å ha under soveputa? Kan det vise at å legge planer for utvikling kommunen mange år framover er lite realistisk? Kan det vise at det er lettere å ta standpunkt til en sak som er aktuell i nuet, enn å følge en plan? Ja, det kan stilles flere spørsmål, og jeg stiller et siste, lages det planer for planenes skyld?
For øvrig, i NRK-programmet Lindmo, var i går kveld, lørdag, sangartisten Dagny Norvoll Sandvik gjest. Hun kunne fortelle at etter at hun slapp låten Backbeat, så åpnet mange dører seg for henne. Det er hyggelig å ha opplevd det samme. Jeg har også opplevd at mange dører har åpnet seg hver gang jeg har sluppet låten Behind bangs!!
Halvor Røylen
