Jeg er så visst ikke noe idrettsmenneske, men tanken om å holde meg i form er der til stadighet. Min hulde viv setter også pris på at jeg holder formen min på et så noenlunde nivå, sett i relasjon til min alder. Jeg er for så vidt i form, men det er pusten som spiller meg et puss. Bare det at jeg forflytter meg fra benken ved kjøkkenbordet, som er såpass stor at jeg kan hvile middag på den, til godstolen i stua, fører til en anstrengende pust. Tanken om å få i meg noe prestasjonsfremmende har surret i hodet siden det ble kjent at noen skiløpere hadde fått i seg et stoff som ble brukt av de som har astma.
Jeg har gått til handling, og tatt meg en tur på apoteket for å se på tilbudet de har der. Det første jeg fikk øye på var et middel som brukes i forbindelse med astma. Produktet har et navn som jeg ser på som helt perfekt. FLUTIFORM! Jeg forbinder det med en gang med, KOM I FORM!. Perfekt. Det innholder 125 mikrogram flutikasonpropionat og 5 mikrogram formoterolfumaratdihydrat. Hjelpestoffene er natriumkromoglikat, vannfri etanol og apafluran. Dette skal inhaleres fra et munnstykke med inhalasjonaerosol suspensjon.
Selv om jeg ikke er utøvende idrettsutøver, murrer det i bakhodet mitt at jeg ikke må foreta meg noe som kan føre til dopinganklage fra ”øvrigheta” i huset. Jeg har ikke noe støtteapparat rundt meg, så jeg har selv måtte foreta en del undersøkelser av produktet Flutiform. Jeg er jo fullt inneforstått med at hele ansvaret hviler på meg. Jeg kan ikke skylde på mangel på system eller systemsvikt, i motsetning til de som utøver idrett.
Og hva fikk jeg rede på når jeg leste bruksinstruksen? Jo, oppmålt dose er større enn tilført dose når jeg benytter munnstykket som følger med. Var det ikke akkurat det som var problemstillingen med han skiløperen? Etter nøye vurdering kom jeg til at det ikke skulle innebære noen fare for overdosering hvis jeg inntok tilført dose. For hvis jeg hadde inntatt oppmålt dose, hadde den blitt større en tilført dose. Det kunne ”øvrigheta” i huset ha hengt seg opp i.
Bruksanvisningen anviste at jeg skulle ta to inhalasjoner morgen og kveld, og dette gikk jeg gjennom sammen med ”øvrigheta” i huset. Etter nøye gjennomgang av når tid på døgnet pusten min synes å være mest utfordret, fant jeg ut at jeg ville sløyfe de to innhalasjonene om morgenen, og heller ta fire innhalasjoner om kvelden, før leggetid.
Om ”øvrigheta” etter hvert hadde oppdaget denne omdisponeringa, og tatt meg for doping, ble ikke en aktuell problemstilling. Grunnen var at de inhalerte mikrogrammene virket slimløsende, så forsøket må vel sies ikke og hatt den forventede og ønskede virkning. Tvert imot. Slim er slim. Etter de siste dagers idrettslige systemfeil, har jeg selvsagt vurdert å benytte leppepomade, men jeg har ikke munnsår. Det skal ikke ha noen innvirkning på pusten heller, så det har jeg slått fra meg.
For øvrig. På do skal en la naturen gå sin gang. Ikke stresse, men ta den tid som trenges. Noen ganger kan det ta noe tid, og en får anledning til å filosofere. Noe jeg for min del grunner på mer enn jeg filosoferer over er; hvilke dimensjoner på objektet har produsentene av toalettpapir lagt til grunn når de har bestemt bredden og lengden på hvert enkelt stykke på rullen?
Halvor Røylen
