Åpent brev til kommuneadministrasjon og politikere i Drangedal.
Vindkraft i Drangedal
Vi viser til kommunestyrets behandling av Kunnskapsgrunnlag for fornybar kraftproduksjon i Drangedal kommune og Strategi for fornybar kraftproduksjon, der man15.6. i år vedtok å ta kunnskapsgrunnlaget til orientering og der kommunestyret ber kommunedirektøren legge fram forslag til strategi for fornybar kraftproduksjon i Drangedal.
Vi i Rødt Gjerstad ønsker med dette brevet å uttrykke vår bekymring for planene i Drangedal.
Gjerstad grenser til Drangedal i øst og Nissedal i nord. Vi har det til felles at vi har store, betydningsfulle naturvernområder som krysser kommunegrensene. I areal er vi små kommuner og avstanden mellom oss er liten.
Derfor mener vi det er viktig at vi uttrykker vår bekymring for planene om fornybar energiproduksjon i Drangedal.
Det har, slik vi har forstått det, pågått samtaler mellom 3-4 utbyggere av vind/sol/hybridkraft en god stund. Fred Olsen Renewables AS er en av dem og de har allerede utpekt et stort område på Lundeheia for vind/solkraftproduksjon.
Vi har lest kunnskapsgrunnlaget grundig. Det er flere ting her som vi ønsker å bemerke.
Bakgrunnen for strategien var det kommunale kraftselskapet i Drangedal sin henvendelse til kommunen, om ønsket om å utvikle og utvide sin kraftproduksjon. Ikke for at man mangler kraft i kommunen, men for å kunne eksportere kraft til Grenlandsområde. Der deres planlagte grønne industrisatsing krever enorme mengder kraft.
I Kunnskapsgrunnlaget, utarbeidet av Rambøll, har man tatt for seg vannkraft, vindkraft og solkraft.
Vi har konsentrert oss om vindkraft, da det er dette som vil få størst innvirkning for Gjestad kommune sin del.
Her fremgår det at dersom vindkraftproduksjon skal være det foretrukne alternativ på lengre sikt (3-10 år), noe Rambøll også anbefaler, er det flere ting som spiller inn. Det krever bygging av nett og trafo som kan ta imot krafta. Og det kreves et anlegg av en betydelig størrelse for at det skal være lønnsomt. Hvilket betyr at man må etablere mange turbiner av en betydelig størrelse. Så det er altså ikke småtteri som eventuelt blir etablert. Rapporten erkjenner at vindkraft krever store arealinngrep. I kunnskapsgrunnlaget har man lagt ved tabeller som viser diverse påvirkninger kraftutbygging vil få.
Som sagt over konsentrerer vi oss om vindkraft. Vi viser til noen av temaene, utdrag av beskrevet påvirkning og våre kommentarer i fet skrift:
Utbygging av vindkraftverk er i utgangspunktet ikke tillatt i naturvernområder.
Det står ingenting her om vindkraftverk som vil grense til eller ha naturvernområder i nedfallssonen til anlegget.
Bygging av vindkraftverk kan påvirke ulike fuglearter på ulike måter. De viktigste konsekvensene er tap eller forskyvning av habitat, barriereeffekter og kollisjoner.
Vi er litt usikre på hva man mener med barriereeffekter, men det er en kjensgjerning at turbiner i drift skaper en sentrifugalkraft. Så dersom en fugl, stor eller liten, kommer mellom turbinvingene vil fuglene bli dratt inn og truffet av vingene. I vindkraftverket på Smøla har man registrert tap av 100 havørner på 10 år. Vi har eksempler fra flere vindkraftanlegg i Norge der tap av fugl er stort.
Vindkraftproduksjon representerer store verdier. Skader på turbiner fra naturkatastrofer bør derfor unngås.
Her beskriver man naturkatastrofer som skred, flom og ekstremvær.
Turbinhavari nevnes ikke.
Konsekvensene ved turbinhavari er betydelige for både natur, økosystem og for mennesker.
Her viser vi til hva som skjedde på Frøya 12.november2021, der en vinge knakk og flere tonn avfall ble spredd over et stort område med kystlynghei og fiskevann.
Vingeblad på Frøya har falt av vindturbin – TrønderEnergi stanser anlegg – NRK Trøndelag
Øyvind og Steinar knusende kritiske til rydding etter havarert vindturbin – froya.no (www.froya.no)
Landskap og folkehelse
Landskapsmessig påvirkning som blinkende lys, skyggekast og refleksblink.
Her nevnes ikke infralyd. Dette er en lyd som ikke kan høres men som likevel har stor påvirkning på folks helse. Sterke infralydkilder avgir lyder du på langt hold oppfatter som dype basslyder eller merker som vibrasjoner, rystelser eller ved at du føler deg kvalm, sjøsyk eller uvel.
Lavfrekvent lyd og infralyd / Fakta – Norsk forening mot støy (stoyforeningen.no)
Vindturbinstøy inneholder lyd med mange frekvenser, inkludert lavfrekvent lyd og infralyd.
-Friluftsliv og reiseliv
Vindkraftverk kan påvirke friluftsliv ved at anlegget kan beslaglegge områder som brukes til friluftslivutførelse. Lyd, lys og skyggekast kan virke forstyrrende og påvirke naturopplevelsen.
Her er sikkerhet for folks ferdsel og fare for iskast ikke nevnt. Vi bor i et område med kulde og store snømengder vinterstid.
Ved sterk kulde og regn/snø dannes det is på turbinvingene. Når temperaturen øker vil isen slippes og kastes ut. Derfor er det med en viss risiko man ferdes i et vindkraftanlegg. I allerede etablerte anlegg er det skiltet fare for iskast, og at du ferdes i område på eget ansvar. Dette betyr at man i perioder på vinteren er forhindret fra utøvelse av friluftsliv og reiselivsvirksomhet. Fare for iskast er kun nevnt i forbindelse med samfunnssikkerhet i rapporten.
I etableringsfasen vil området mer eller mindre værestengt for ferdsel.
Den direkte arealkonflikten er ofte liten, da kun en liten prosentandel av planområdet for vindkraftverk blir fysisk bygget ned.
Dette er lemfeldig bruk av ord. Man må se det totale beslaglagte arealet under ett med oppstillingsplasser, veier mellom, veier inn og alt arealet mellom turbinene.
–Drikkevann
Mange vindkraftverk påvirker drikkevannskildene i større eller mindre grad.
Utslipp av drivstoff, olje og kjemikalier kan forhindres ved å ha oppsamlingsbeholdere i turbiner, transformatorer og tilhørende påfyllingsanlegg.
På en 210 meter høy vindturbin vil vingediameteren være 146 meter og omkretsen på 460 meter. Rotasjonshastigheten på en vindturbin er nærmest konstant. Men om det er 10 omdreininger i minuttet så er det 4600 meterx60 minutter. Omregnet vil turbinbladtuppen da ha en fart på rundt 280 km/t.
Den vil inneholde mellom 2000 og 2500 liter særs giftig hydraulikkolje.
Ved et havari av en vinge vil det nødvendigvis ta tid å stoppe driften av turbinen. Med denne farten vil en betydelig del av oljen bli spredd for alle vinder bokstavelig talt.
Det kommunale drikkevannet i Gjerstad, Evjevann, ligger på grensa til Drangedal kommune og ca. 30 km fra Lundeheia. 75% av alle husstander og næringsbygg i kommunen har Evjevann som sin drikkevannskilde. I nasjonal sammenheng er 75% en stor andel. Evjevann er også ett av de beste drikkevannskildene på Agder.
Ved et turbin -eller vingehavari i et vindkraftanlegg på Lundeheia vil vår drikkevannskilde stå i svært stor fare for å bli forurenset av hydraulikkolje og gearolje.
Florø: Det regnet hydraulikkolje ved drikkevannskilden – Document
Vindturbiner er laget av flere typer komponenter. Selve turbinen er laget av stål. Vingene er laget av bl.a. glassfiber. Glassfiber er per i dag ikke gjenvinnbart.
For å tåle påvirkning av vind, regn, snø og hagl er turbinvingende dekket av et tykt lag epoxy. Epoxy innholder det svært giftige stoffet Bisfenol A. Dette vil skalle av og havne i naturen. Bittesmå fragmenter, men over tid vil det påvirke og skade hele næringskjeden i økosystemet. I fiskevann, elver, i matjord, i beiteområder for husdyr, småvilt og storvilt.
Undervurdert risiko for naturforurensning (energiognatur.no)
Dersom kommunestyret i Drangedal velger å gå inn for vindkraftutbygging, sender en viljeserklæring og avsetter områder til fornybar energiproduksjon i deres planverk, overlater dere ansvaret til NVE -Norges vassdrags -og Energidirektorat om hva slags type produksjon, hvor mye og hvor i det avsatte område det blir produksjon. Dere blir kun en høringspart. NVE kan velge å ikke lytte til kommunen.
Etter å ha gjennomgått alle de katastrofale konsekvensene vindkraftproduksjon har for natur, fugleliv, dyreliv og friluftsliv, anbefaler likevel Rambøll vindkraftutbygging i Drangedal kommune.
Naturen er alltid taperen ved bygging av vindkraft. De antattsamfunnsmessige fordelene trumfer alltid naturen. Naturens økosystem er under stadig press og det vil være en tålegrense for hvor mye mer den kan utsettes for. Vi mennesker er uløselig knyttet til naturens økosystem. En natur i balanse gjør at vi kan dyrke mat og at vi kan drikke oss utørste. En natur i ubalanse skaper det motsatte. Vi kan ikke fortsette å slippe giftig avfall ut i næringskjeden.
Enhver etablering av tekniske installasjoner medfører en risiko i en eller annen form!
Med dette som bakgrunn spør vi i Rødt Gjerstad om kommuneadministrasjon og dere politikere i Drangedal er villig til å påta dere ansvaret konsekvensene og risikoene en vindkraftutbygging vil få på vegne av innbyggerne i Drangedal og på vegne av innbyggerne i deres nabokommuner.
På vegne av Rødt Gjerstad
Ellen Aanes Draagen, 1.kandidat
