Et godt samfunn trenger opplevelsen av felles historie. Bygninger i våre omgivelser bidrar til å fortelle disse historiene, og de gir oss og stedet vårt identitet. Når gamle hus rives mister vi viktige biter av denne felles historien – og det som gir lokalmiljøet særpreg.
I Gjerstad finnes det store historiske verdier, med kulturminner og kulturmiljøer som betyr noe for veldig mange. Stifoss, Holmen Gård og kommuneplanen er saker vi har bidratt i de siste par årene, og vi har også arrangert tilstelninger i bygda som har tiltrukket seg flere hundre interesserte. Kommunen vedtok for noen år siden en svært viktig kulturminneplan samt å opprette en egen Vernepris, begge viktige tiltak som bidrar til å styrke forutsigbarheten rundt og motivere til å ta vare på noen av kommunens mange historiske verdier inn i fremtiden.
Oppslutningen om en bevegelse som Arkitekturopprøret de siste årene viser at svært mange av oss bryr oss om våre omgivelser. Det betyr noe for oss hvordan det ser ut der vi bor og ferdes. Det betyr noe hvordan lokalsamfunn, tettsteder og byer formes og endres. Det betyr noe hva vi tar med oss videre, og hva vi kvitter oss med.
Snart er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi skal velge hvilke politikere som skal styre utviklingen der vi bor de neste fire årene. Beslutningene de tar varer imidlertid lengre. Gjennom plan- og byggesaker former kommunepolitikerne våre omgivelser for tiår og århundrer fremover.
Kulturmiljøvern er lokalpolitikk
Loven slår fast at det er et felles anliggende hvordan omgivelsene ser ut; når noen vil bygge eller rive angår det flere enn bare eier. De fleste beslutninger som påvirker stedene våre tas av lokalpolitikerne. Om vi ikke liker disse valgene hjelper det sjelden å rope på Riksantikvaren – det er folk lokalt som må sikre det som er viktig.
Samtidig vet vi at det først og fremst er gode og ansvarsbevisste eiere som sikrer bygningsarven. Lokalpolitikere kan gjøre mye for at det skal være enklere for private å ta vare på kulturminner. Kommunen kan vedta fritak for eiendomsskatt på vernede hus, den kan bidra til etablering av bygningsvernsentre, sikre at det er fagfolk med kulturminnekunnskap i administrasjonen og ikke minst: følge egne vedtatte planer!
Politikere kan avstå fra dispensasjoner når utbyggere og eiere presser på. De kan stille krav til utformingen av nybygg. De kan kreve tilpasning til eksisterende bygningsmiljøer. Og de kan sikre at den tradisjonelle bebyggelsen som finnes tas vare på og holdes i stand.
Kulturmiljøvern er bærekraft
Bevaring og fortsatt bruk av eldre bygg er bærekraftig. I de aller fleste tilfeller er videre bruk av et hus et langt bedre klima- og miljøtiltak enn å rive for å bygge nytt. Lokalpolitikerne har makt til å styre både mengden klimautslipp fra nybygg og mengden byggavfall. Gjenbruk av bygningsdeler er bra, men holder ikke alene. Vi må gjenbruke hele bygninger!
Hvis du er opptatt av å ta vare på lokal historie og identitet må du vite hva politikerne mener om bevaring. Utfordre politikerne på hva de mener om kulturminnevern og stedsutvikling. Her er forslag til spørsmål:
Stem på de som har de beste svarene, og som kan vise det i praksis. Og husk: God kulturmiljøpolitikk går på tvers av partiene. Derfor er det også lurt å kumulere kandidater som viser at de er opptatt av bygningsarven og omgivelsene rundt oss.
Torgrim Landsverk,
styreleder i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag
Ola H. Fjeldheim,
generalsekretær i Fortidsminneforeningen
