En helt vanlig torsdag formiddag kan være skikkelig bra. Særlig når sola skinner og vårvarmen sitter i kinna.
Bakoverlent på verandaen med kaffekoppen full, så blir lett både enorme snømengder og sprengkulde glemt. For det er sånn vi er. De skyfrie dagene tar lett over for de skyfulle. Og motsatt.
Verdensbildet som preger våren handler om krig og presidentvalg. I Norge er vi om dagen vel så opptatt av kongens helse. Vi er jo veldig glad i vår kjære konge. I flere og flere kommuner blir ROBEK et kjent begrep, mens temaet om å bedre kommunale tjenesten aldri tar ende. Samtidig blir spesialisthelsetjenesten så spesifisert at de fleste av oss faller mellom alle de ulike stolene.
Lokale vårtegn er tenåringsgutter på mopeder og jenter i flokk langs veiene. Når naboen vasker bilen i tona, ja da er det rett før blåveisen kommer. Sikre vårtegn som kommer fra år til år. Det som er trygt.
Var det noen som sa at vi burde ha et litt mer nyansert blikk på hvordan samfunnet har utviklet seg? Jeg tror jeg har hørt noen har sagt det. At det kan være fint å se litt rundt og litt forbi seg selv for å se hvordan folk har det, sånn på ekte. Kanskje vi ser noe vi ikke har sett før.
Noen mennesker blir i livet ditt for alltid. Noen kommer til, og noen må slippes. Det er vel slik vi lærer hvem vi er og hvor vi hører til. Vi vet viktigheten av å være rause å ta vare på andre. Viktigheten av å si ja. Men vet vi nok om hvor viktig det er å være raus med seg selv? At det å si ja til andre kan gjøre til at vi stadig sier nei til oss selv? Vanskelig å vite hva som er riktig. Det er jo ofte samvittigheten som styrer oss. Noen mer enn andre.
Eldre vet ikke hva godt de kan gjøre for de yngre. De yngre vet ikke hva godt de kan gjøre for de eldre. Og…..bør det tilbys undervisning i PAS ( Positiv adferdsstøtte) for førstegangsforeldre? Vil verden bli et bedre sted da?
Jeg tenker som alltid at et lite hei og et smil på butikken er en superviktig dråpe i det store havet. Like viktig i mars som i november. Det er noe vi alle kan få til.
Nå vil jeg snike den ene leggen frem i sola, og tenker at her vil jeg sitte en god stund til. Denne fine fridagen skal jeg nyte med god samvittighet. Kjenne på den gode følelsen.
For livet er her og nå. Sånn helt på ekte.
Marita.
