Knut Aall, sjef i Holt Heimevernsområde kunne i dag dele ut «Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner» og «Tysklandsbrigadenes veteranforbunds medalje» til Østerholt. Ordfører Inger Løite var også innom med blomster og gratulasjoner fra kommunen.
Medaljene er et synlig uttrykk for samfunnets anerkjennelse av den innsatsen Lars Olsen Østerholt har gjort i tjeneste for Norge i tiden etter 2. verdenskrig.
Detaljer om de to utmerkelsene:
Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner
- Innstiftet 9. oktober 2000
- Tildeles sivilt og militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner, besluttet av norske politiske myndigheter.
- Tildeling er gitt tilbakevirkende kraft fra 1947.
- Den er normalt ikke tildelt for operasjoner etter 31. desember 2002, da det nå en tildeles en operasjonsmedalje for de ulike misjonene hvor Norge stiller hele styrkebidrag.
- Medaljen tildeles av Forsvarssjefen.
- Medaljen tildeles kun en gang, men kan tildeles med stjerne etter 15 måneder akkumulert tjeneste i internasjonale operasjoner.
- Andre stjerne tildeles etter 30 måneder og tredje stjerne etter 45 måneders akkumulert tjeneste.
- Medaljen tildeles med laurbærgren for 60 måneders tjeneste eller mer.
- Utseende:
- Medaljebåndet er blått med en sølvstripe.
- Medaljen er preget i forsølvet metall.
Medaljens forside har et oppover rettet sverd med en laurbærkrans rundt, og baksiden har påskriften «Forsvaret – For Internasjonale Operasjoner»
Tysklandsbrigadenes veteranforbunds medalje
- Innstiftet i 1990 og ble godkjent av Kong Olav.
- Tildeles personell som gjorde tjeneste i minst en av de 12 norske brigader i Tyskland fra 1947 – 1953.
- Tildeles av Tysklandsbrigadens veteranforbund.
- Utseende:
- Medaljens bånd er i rødt og har seks sorte striper i samsvar med antall år Norge stilte brigader i Tyskland.
- Til sammen symboliserer sorte og røde striper antall brigader (12) i perioden.
Selve medaljen er forgylt og fremstår derved sammen med medaljebåndet i det tyske flaggets farger.
1947: Tysklandsbrigaden
- Okkupasjonen av Tyskland skulle sikre overgangen fra en nazistisk stat til en demokratisk stat samt avmilitariseringen av Tyskland.
- I tillegg skulle okkupasjonen sikre grunnlaget for en gjenoppbygging av landet.
- Etter 1949 ble okkupasjonsstyrkene betraktet som en stabiliseringsstyrke for den nye staten, og et vern mot det som ble oppfattet som trusselen fra øst. Den kalde krigen hadde begynt.
- Da Vest-Tyskland ble med i Nato i 1955 opphørte okkupasjonen, men styrker fra medlemsland ble stående.
- Det norske bidraget:
- Norge stilte sammen med britene i Tyskland, underlagt The British Army of the Rhine (BAOR), i den britiske okkupasjonssonen i nordvest.
- Den norske hæren var liten og under oppbygging.
- Deltakelsen i Tyskland ble en integrert del av både gjenoppbygging og verneplikt.
- Mannskapene besto hovedsakelig av soldater som var inne til førstegangstjeneste.
- Etter seks måneders grunnutdanning ble de sendt til Tyskland det siste halvåret.
- Hver brigade bestod av ca. 4200 soldater. Ca. 50 000 nordmenn tjenestegjorde i Tyskland før oppdraget var fullført.
- Norge deltok i årene 1947-1953, med i alt 12 brigader.
- Den ble først satt inn i området rundt Hartz, ca. 30 mil sør for Hannover.
- Området grenset til sovjetisk okkupasjonssone.
- Med økt spenning i Sentral-Europa økte bekymringen i Norge, og i august 1948 ble brigaden flyttet til Schleswig-Holstein, sør for Danmark.
- Her ble det lagt planer for å møte et eventuelt sovjetisk angrep på Tyskland.
- Brigaden ble i perioden 1946-1953 administrativt ledet av Tysklandskommandoen.
- Ca. 200 personer.
Ved avslutningen av Tysklandsbrigaden ble Tysklandskommandoen kjernen i Brigaden i Nord-Norge.
