Har rollene blitt bytta? Omtrentlig slik synger Stein Ove Berg i refrenget til sangen Rollebytte i Oppgang A. Sangen omhandler i korte trekk at herr Johnsen har overtatt rollen i hjemmet som fru Johnsen tradisjonelt skulle hatt. Ikke bare det, men hun reiser på restaurant og sitter ved baren og betrakter alle mannfolk som en kvinnelig Don Juan.
Nå er det ikke akkurat disse rollebyttene jeg tenker på i forbindelse min innledning. Nei, det er noe adskillig ubetydeligere en det Stein Over Berg har reflektert over. Det går på hodeplagg eller kall det gjerne hodepryd. Med unntak dronninger, kronprinsesser og andre geistlige i det ”øvre” samfunnslag, bærer veldig få kvinner hatt eller det som kan kalles hodepryd.
Menn, derimot, de har gjenopptatt moten med hodeplagg, men jeg vil ikke akkurat kalle det hodepryd! Det er som regel det som populært kalles caps. Noen har bremmen framover, slik jeg regner med det er ment, men de fleste har den bakover eller til en av sidene. Den holdes på hodet om de sitter ved matbordet, deltar på opptredener, intervju eller er på besøk hos Skavland. Om den tas av når de er på dass har jeg ikke noen oversikt over, det er vel lite trolig, men når de går tilsengs kan jeg tenke meg den tas av. I alle fall vil jeg tro det hvis de deler seng med en annen.
Det er nå likevel de som staser seg opp med en hatt på hodet. Det er som regel de som går på jakt. Se bare på bilder av de som sitter ved siden av byttet. De fleste av dem har på seg en hatt. Om det ikke er en Oilcloth Aussi hatt, så ligner det i alle fall veldig på den. Her om dagen fikk jeg besøk av Bjørn Renseanlegg i en Oilcloth Aussi lignende hatt, og jeg skvatt til for han lignet Morgan Kane.
For min del kunne jeg tenke meg å strigle meg opp med en Stetson Penn, eller aller helst, en Chrushabel – Crown Fedora. En grå til lystige lag, sommerbruk, uformelle samtaler, jubileer opp til og med femti år. En svart til bruk i forbindelse med foretninger, besøk på Stortinget, Høyres landsmøte, jubileer over femti år eller gravferder, for å nevne noen begivenheter.
Klesmoten har også endret seg i de årene jeg har levd. I min ungdom var det svart dress, svarte sko, slips og kjemmet hår med en håndfull brylkrem i, som var moteriktig når en skulle til Egdehall på dansefest. Brylkremen luktet heftig godt, så troen på at jentene skulle tiltrekkes av denne odøren var stor, men det var bare det med det at alle brukt Brylkrem, så det var ikke noe konkurransefortrinn likevel. Konfirmasjonsdressen holdt i noen år, så det innebar ikke noen kostnad i så måte å gå i dress, men den ble jo noe sprengt etter hvert.
Nikkers var også på moten for en del år tilbake. Kristian Rakkdalen, som han ble kalt til vanlig, gikk veldig mye i nikkers. Jeg mener det ble kalt eplenikkers. Han var mye på besøk hos familien sin på Felle, og blant annet deltok han på basarer og juletrefester der. Hver familie hadde med seg mat, og når de fleste hadde forsynt seg, og fått i seg maten, gjorde Kristian sin entre. Noen kvinner samlet sammen det som var igjen av mat på fatene, plasserte han ved et bord, skjenket kaffe til han, og bød han mat. Jeg husker han tok hver brødskive midt i handa, lukket handa sammen slik at brødskiva ble dobbel, og hele brødstykket gikk rett inn. Han forsynte seg godt, og etter å ha fortært en del brødskiver, sa han at hadde blitt så kleisen på mat.
Kristian gikk som nevnt mye i eplenikkers, og han passa på å holde fin press i nikkersen. Han satte seg på stolen med beinene side om side. Så tok han tak i pressen med begge hendene på det ene nikkersbeinet, løfta opp og la stoffet til sides slik at pressen ble liggende ut til siden. Deretter la han det andre beinet over slik at det pressa stoffet i nikkersen. På den måten hadde han nypressa nikkers til alle tider. Ola Kvennes, eller Kenten som han på folkemunnet ble kalt, var ikke så nøye på det.
For øvrig, julegata i Valle allé er åpna med brask og bram, og i helga holdes det julemarked på Holmen Gård. Det blir rømmegrøt, spekemat, kaffe og kake. Selvsagt selger Grethe Dalen de godtsmakende brødene som hun baker i steinovnen hun har på bakeriet sitt, og jeg vil tro det blir mye skroll. Brødskroll.
Halvor Røylen
