For ett år siden opplevde vi en voldsom tilstrømming av flyktninger og migranter til Norge. I løpet av noen uker i fjor høst kom det flere asylsøkere enn hva det vanligvis gjør på ett år, ja det kom i overkant av 30.000 asylsøkere.
Situasjonen i fjor satte mottaksapparatet vårt under et voldsomt press, det er vel noe alle kan se. Utlendingsdirektoratet sa da at man kunne komme til å trenge 100.000 mottaksplasser for asylsøkere i 2017. Men – det gikk ikke slik. Vi husker vel alle at vi satte inn med tiltak, for å hindre at de som ikke kom hit av andre årsaker enn nød, og det virket.
Vi har nå det laveste antallet asylsøkere siden 1997 og fra januar til og med august har det kommet 2.250 asylsøkere til Norge. Normalnivået de siste årene har ligget på rundt 10.000.
Det flere årsaker til dette. Situasjonen i Europa er endret, og tilstrømmingen fra Hellas til Tyrkia har nær stoppet opp. Men, som tidligere nevnt, det er også et resultat av innstrammingene FrP fikk de andre partiene med på. Innstramminger som har gjort Norge til et av de strengeste landene i Europa. Vi sammenligner med oss med Danmark og Sverige, og Danmark har så langt i får fått dobbelt så mange asylsøkere som Norge, mens Sverige har fått hele 20.000 asylsøkere.
Det var viktig med innstramminger av flere årsaker. Nivået i fjor var så høyt at mottaksapparatet ble voldsomt presset. Et så høyt nivå over tid ville også gjort det vanskelig å gjennomføre en fornuftig bosettings- og integreringspolitikk, som om det ikke allerede var vanskelig. Et annet moment som ofte gikk tapt i debatten, var at selv om mange av asylsøkerne var flyktninger fra krig og konflikt, (som i Syria), så kom flertallet fra andre steder. For mange i denne gruppen er migranter en bedre betegnelse.
La meg gjøre det helt klart; det er helt legitimt å søke seg et bedre liv, sosialt og økonomisk, og ønske å komme seg bort fra et samfunn der framtidsutsiktene har lite å tilby. Men, det gjelder dessverre millioner av mennesker og det kan ikke være nok til å kvalifisere til å få asyl. Om det skulle vært førende for om man fikk opphold, så ville vi undergravd hele asylinstituttet, og på sikt undergrave velferdsstaten. Det ville ikke vært bærekraftig, og heller ikke ønskelig.
Innsats mot fattigdom og hjelp til en rettferdig økonomisk vekst må skje i de utsatte landene. Det er ingen løsning å hjelpe verdens fattige ved å ta i mot en liten brøkdel av denne gruppen i Norge og Europa. Da har vi i praksis laget et svært urettferdig lotteri, der det er de som er ressurssterke nok til å reise, som blir belønnet eller om du vil, vinner i Lotto. Det er svært store kostnader med de høye asylankomstene, penger som ville vært brukt mye mer effektivt til hjelp lokalt. Jeg har jo lest og tror på det jeg har lest, at Sverige har brukt dobbelt så mye penger på de flyktninger og migranter som kom til Sverige, enn det FN brukte på flyktninger i fjor. Det viser hvor mange man kunne ha hjulpet ved å bruke pengene i nærområdene, i stedet for å ta imot flyktninger i landene våre. Å hjelpe flest mulig, burde vært målet.
Så når det kommer til asyl, så må det bærende prinsippet være at kun de mennesker som virkelig har behov for beskyttelse, får opphold i Norge. Asylsøkere som kommer fra trygge områder skal returneres så raskt som praktisk mulig.
Vi har tatt helt nødvendig grep for å sikre en streng, men rettferdig, asyl- og innvandringspolitikk.
Ingebjørg Godskesen
Stortingsrepresentant
Aust-Agder FrP
