Det er sporty dager for tiden. Det sliter på godstolen, pulsen er til tider høy, og hjerte får trimmet seg. Formen min er god nok til å se på sporten, skjønt til tider må jeg reise meg opp for å få trekke pusten dypt, dypere en jeg kan få til når jeg sitter nede. Så har jeg en teknikk som virker utrolig godt. Jeg trykker meg litt tilbake i godstolen slik at stolryggen siger bakover, fører høyre handa bort til eska med Sfinx sjokolade, fører et stykke med myk sitronkrem og ingefær elegant inn i munnen, fører så handa til høyre igjen og tar et fast grep om kaffekoppen, for så å ta en dugelig slurk. Da har jeg fått roet ned pusten og nervene. Formen er der den skal være igjen. Det er ingen tvil om at en skal ha en rimelig god helsetilstand for aktivt å se på sport.
Risør kommune ser ut til igjen å få et dugelig godt overskudd. Det vil si det kalles mindre forbruk, selv om inntekten også har økt. Det må være det som kan kalles bokføringsteknikk. Det som jeg tenker på er Gjerstad sitt nei til å slå seg sammen med Risør. Det er andre året på rad at Risør har overskudd i kommunekassa, bare for å han nevnt det, uten at jeg i det hele tatt har noen baktanke med det.
Det er umulig ikke å nevne lokaliseringen av lensmannskontoret som har blitt bestemt til at skal være i Risør. Tvedestrand benytter muligheten til å klage på dette, men kan det være av politimessige årsaker? Nei, det tror ikke jeg. Den klagen tror jeg har en helt annen grunn. Den ene grunnen er status, den andre er arbeidsplasser. Hvorfor mener jeg det? Hvis en tar utgangspunkt i politidekning og så kallet responstid for Tvedestrand sitt vedkommende, så kan politi som holder til i Arendal være i Tvedestrand på rundt femten minutter etter at den nye vegen blir ferdig. Så kan det komme forsterkinger fra Risør fem minutter seinere. Har de sagt at de heller vil slå seg sammen med Arendal, enn med gode gamle kammerater her øst, så får de spise karameller med de der vest. Dette mener jeg i beste samarbeidets ånd.
I går hadde jeg meg en bytur. Den bruker jeg som regel dobbel så lang tid på som jeg legger opp til, og det har sin sammenheng med at jeg treffer kjenninger som det blir å ta en skroll med eller raddla, med som de sier på Jæren. Blant andre traff jeg Ninni Århus, og som vanlig var hun sprudlende blid og glad. Hun sa meg noen velmenende ord, og gav meg en liten bok, ja en god klem ble det også.
Med sine slektsrøtter på Felle og i Nissedal så følte jeg det var som å snakke med en sambygding. Ikke bare det, i min grønneste ungdom var vi mange ganger hjemme hos Ninni, både før og etter fest om lørdagskveldene. Uten unntak fikk vi mat som stod ferdig laget, og det var laget så mye at hele ”fellegjengen” fikk. Om det var Ninni eller hennes mor som hadde laget maten husker jeg ikke, men du verden så godt det smakte!! Det var gjestfrihet som har festet seg i minnet mitt fra ungdomsårene. Ja, jeg vil si takk Ninni, takk.
I min ungdom var jeg og Jens Lyngrillen på besøk hos Ole Kristian Fianbakken og mor hans. Jeg mener det var rundt juletider. Hun stelt til et brødmåltid med mye godt pålegg til. Skrollen gikk godt, og etter en stund sa Ole Kristian.
– Jeg har en flaske ådevie. – La nå den stå Ole Kristian, sa mor hans, nå har mi det så koseli.
Så spiste vi og pratet en stund, så sa Ole Kristian. -Du å jeg har bestandig vært værdens beste venner mor, ikke sant mamma?
-Ja Ole, det har mi, svarte hun. Måltidet fortsatte, likeså skrollen, men etter en stund kom det igjen fra Ole Kristian.
– Jeg har en flaske ådevie. Igjen spurte mor til Ole Kristian om ikke ådevien kunne bli stående. Dette gjentok seg et par ganger til, og ådevien ble stående.
Han hadde respekt for sin mor.
For øvrig. Ordførerne i østre Agder har samlet og forenet sendt et brev til Jernbanedirektoratet med kommentarer til høringsrunden om Grenlandsbanen. De skriver blant annet.
Vedtatte utviklingsplan for Brokelandsheia er basert på to års arbeid med flere workshops og en ukes lang plansmie med alle parter involvert; arkitekter, studenter, urbanister, administrasjon, politikere, næringsdrivende, foreninger, nabokommuner og lokalbefolkningen generelt.
Jeg er skuffet, veldig skuffet. Jeg har ikke vært med på workshoppene, men jeg har da vitterlig bidratt med mine synspunkt i denne saken, og til fordel for lokalisering av en stasjon på Brokelandsheia. At en nonprofitt spaltists gode argumenter i denne saken ikke er nevnt som bidragsyter til utviklingsplanen skuffer meg virkelig, men jeg kan jo ta kontakt med direktoratet direkte jeg.
Halvor Røylen
