Brokelandsheia har utviklet seg til et viktig lokalsenter – og på mange måter blitt en viktig inngangsport til Sørlandet.
Mange har bidratt til å løfte og utvikle området, og Brokelandsheia har kommet over kneika, til et sted man ikke lenger tviler på.
Nettopp derfor bør den videre utviklingen handle om mer enn hvor effektivt og billig man kan plassere kjøpesenter, næringsbygg, parkering og boliger.
I Grimstad Adressetidende kunne en nylig lese at Brokelandsheia Nord forventes å få en årlig omsetning på en halv milliard kroner. Det er fantastisk. Derfor er det trist at prosjektet per i dag fremstår som et kjedelig og avvisende sted med fire massive og firkantede volum uten variasjoner, omgitt av store parkeringsflater.
I utviklingsdebatten blir det ofte sagt at det er umulig å bygge pent og samtidig billig. Men det er en for enkel måte å se det på. Forskning og kunnskapsgrunnlag om arkitektur og byutvikling viser at kvaliteten på bygg, gaterom og utearealer kan ha økonomisk, sosial og miljømessig verdi. God utforming handler derfor ikke bare om hvor mye det koster å bygge, men om hvilken verdi man skaper for stedet over tid. Spørsmålet er ikke om man kan bygge «billig eller pent», men hvordan de samme volumene kan utformes bedre.
Jeg mener særlig kjøpesenterdelen som kommer først bør vurdere et handelsmiljø med en lengre bilfri utendørs gågate eller et torg mellom byggene, noen koblinger mellom bygg slik at en kan gå tørrskodd i dårlig vær, og med parkeringen på baksidene. De store volumene kan fortsatt være effektive, samtidig som høyder og fasader trappes ned mot områdene der mennesker oppholder seg. Slik kan man skape mer menneskelige dimensjoner og et sted det er trivelig å bruke tid og penger.
Kommuneplanens § 2.11 b stiller allerede krav om gode gate- og uterom og om å ivareta karakteren i omgivelsene. Områdereguleringen for Brokelandsheia § 3.1 krever blant annet høy estetisk og funksjonell kvalitet, tre som hovedmateriale og at lange fasader brytes opp med sprang og variasjon. § 3.2 krever at bebyggelsen skal ta hensyn til områdets karakter.
Allerede fra 1990-tallet ble Brokelandsheia utviklet med et helhetlig syn på estetiske kvaliteter. I plansmiearbeidet fra 2009 ble det blant annet foreslått at nybygg skulle videreføre gode byggeskikkvaliteter gjennom variert trebebyggelse og en skala typisk for kommunen og nærliggende trebyer.
Slik prosjektet fremstår i de foreliggende illustrasjonene, er det vanskelig å se hvordan disse kravene og intensjonene er fulgt opp. Det betyr ikke at Brokelandsheia skal fylles med kopier av små gamle sørlandshus. Men lokaldemokratiet har over lang tid vist hvilken retning man ønsker. Næringsarkitekturen kan gjerne være moderne, men samtidig hente kvaliteter fra bygda og regionen: tre som materiale, farger som hvit, oker og rød, skråtak med bølgeblikk og en tydeligere oppdeling av volumene. Sammen med gode rom mellom byggene kan dette skape et menneskelig og trivelig handelsmiljø – noe unikt og en flott velkomst til et Sørlandet som synes å bry seg. Et sted man stopper fordi man har lyst, ikke bare fordi man må.
Mulighetsstudiene som følger innlegget, er laget ved hjelp av KI. Det innebærer at enkelte detaljer ikke er korrekte, men illustrasjonene er ment å vise en idé som jeg mener er i tråd med eksisterende krav og intensjoner. Jeg håper derfor de kan være et lite bidrag til å synliggjøre hva som er mulig – og minne oss om hvor vi kommer fra, og hvor stolte vi bør være over nettopp det.
Brokelandsheia er utviklet gjennom mange år av sterke lokale pådrivere, og mye er gjort riktig. Kommunen trenger derfor ikke å finne opp en ny retning. Den trenger å følge opp den retningen lokaldemokratiet allerede har vedtatt.
Det mener jeg vil tjene Brokelandsheia – økonomisk, sosialt og miljømessig – i generasjoner fremover.
Lykke til!
Torgrim Landsverk
NB: Dette innlegget er skrevet av meg som stolt gjersdøling og privatperson. Det er ikke skrevet på vegne av, eller i egenskap av å representere, Fortidsminneforeningen. Innlegget er heller ikke et innlegg på vegne av organisasjonens arbeid med kulturmiljøverdier.
