Kommunestyret vedtok torsdag kveld en ny strategisk næringsplan for 2026-2029.
Planen er en overordnet strategi som hvert år vil følges opp med en tiltaksplan utviklet av næringsutvalget. Denne skal kommunestyret ta stilling i forbindelse med budsjettbehandlingen hver høst.
Planens ordlyd er som følger:
1. INNLEDNING
1.1 Bakgrunn og formål
Den strategiske næringsplanen skal fremme lokal næringsutvikling, tiltrekke nye bedrifter og støtte eksisterende virksomheter. Planen er viktig for å sikre økonomisk vekst, skape arbeidsplasser og forbedre levekårene i Gjerstad. Konkrete tiltak som kan bidra til en slik utvikling skal synliggjøres.
Planen er forankret i overordnede strategier og samfunnsplaner som Regionplan Agder 2030, som setter søkelys på bærekraftig utvikling, verdiskaping og gode levekår.
I tråd med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel legger planen føringer for langsiktig utvikling og arealbruk. Gjennom denne forankringen støtter Gjerstad kommune opp om regionale og nasjonale målsettinger, og bidrar til en helhetlig og koordinert utvikling.
1.2 Planprosess og medvirkning
Planen utarbeides av kommunens næringsutvalg og rulleres i midten av hver kommunestyreperiode. Planen skal være en rettesnor for kommunens næringsarbeid på kort og lengre sikt.
2. SITUASJONSANALYSE
2.1 Næringslivets status
Gjerstads næringsliv er i stor grad konsentrert rundt Brokelandsheia med sin tilknytning til E18. Det er et naturlig sted for etablering av nye virksomheter innen service, handel og kontor.
Det finnes flere mindre produksjonsbedrifter rundt i kommunen, som ikke er avhengige av en slik lokalisering. Det er viktig at også disse bedriftene blir tatt vare på og synliggjort i videre arbeid for vekst og utvikling i kommunen.
2.2 SWOT-analyse
Næringsutvikling generelt:
Styrker:
Nærhet til E18 og tilgang til en stor kundemasse gir gode vilkår for handels-, service- og attraksjonsbedrifter på Brokelandsheia. Samtidig er kommunen sentralt beliggende i et stort regionalt arbeidsmarked.
Svakheter:
Mangel på konferanse- og overnattingstilbud
Muligheter:
Økt samarbeid over kommune- og fylkesgrensene.
2.3 SWOT fordelt på bransjer
Turistnæring:
Styrker:
Nærhet til E 18 med stor gjennomfartstrafikk. Gode naturopplevelser hele året med et stort løypenett for sommer og vinteraktiviteter. Unike badeplasser. Et bredt tilbud av velfungerende idrettsanlegg. Viktige attraksjonsbedrifter i hele kommunen har stor betydning for næringslivet.
Svakheter:
For få overnattingsplasser, lite satsing på reiseliv og turistinformasjon.
Muligheter:
At turister blir lengre ved besøk, bedre samarbeid med nabokommuner.
Etablere et regionalt turist-/destinasjonskontor på Brokelandsheia.
Trusler:
Konkurranse, sesongbasert, generelle økonomiske utfordringer
Landbruk:
Styrker:
Nok jord og skog
Svakheter:
Små eiendommer/teiger er økonomisk utfordrende. Det er svak rekruttering til primærnæringen.
Muligheter:
Grønn omstilling, nye lokale produsenter, muligheter for variert produksjon
Trusler:
Konkurranse, sesongbasert, økonomi, klimaendringer. Manglende rekruttering.
Industri:
Styrker:
Nær E 18. Sentral beliggenhet i forhold til arbeidsmarkedet.
Svakheter:
Manglende strømkapasitet for kraftkrevende industri.
Muligheter:
Ny teknologi kan gi nye typer arbeidsplasser, grønn omstilling, logistikk.
Trusler:
Global konkurranse, manglende kompetansemiljøer
Handel, service og attraksjonsbedrifter:
Styrker:
Nær E 18, mye gjennomfartstrafikk.
Svakheter:
Utfordrende parkeringskapasitet i høysesongene.
Muligheter:
Et regionalt knutepunkt langs E18.
Trusler:
Etableringer av flere handelsområder i nærheten.
3. VISJON OG MÅLSETTINGER
3.1 Visjon
En kort, inspirerende visjon for næringsutviklingen i kommunen. Kanskje heller gå for et slagord?
For eksempel: Mi GNUR på!
3.2 Målsettinger
• Næringsutvikling i hele kommunen
• Utvikle et variert næringsliv, inkl. kompetansearbeidsplasser
• Tilrettelegge for omstilling i primærnæringene
• Landets raskeste kommunale saksbehandling!
4. STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER
4.1 Bransjer og sektorer med vekstpotensial
• Service og handel
• Industri og teknologi
• Landbruk og bioøkonomi.
• Reiseliv og opplevelsesnæringer
4.2 Infrastruktur og arealutvikling
• Utnytte eksisterende næringsbygg og fasiliteter.
• Sørge for et oppdatert planverk og tilstrekkelig areal for videreutvikling
4.3 Kompetanse og utdanning
• Desentraliserte studietilbud
4.4 Grønn omstilling og bærekraft
• Tilrettelegge for Breeam-sertifisering av større næringsbygg.
5. TILTAKSPLAN
• Basert på Gjerstad kommunes strategiske næringsplan foreslår næringsutvalget en årlig tiltakspakke med kostnadsestimater.
• Administrasjonen sørger for gjennomføring innenfor vedtatte økonomiske rammer.
6. SAMARBEID OG PARTNERSKAP
• Næringssjefen er kommunens bindeledd mellom administrasjon og næringsutvalg og legger i fellesskap planer for iverksettelse av ulike utviklingstiltak.
• Gjerstad Næringsforening er bidragsyter med forslag til tiltak.
7. OPPFØLGING OG ETABLERING
• Næringsutvalget rapporterer til kommunestyret gjennom årsmelding.
• Næringsplanen skal evalueres hvert 4. år, midt i kommunestyreperioden.
