I saken som skal behandles i kommunestyret førstkommende torsdag informerer kommunens folkehelsekoordinator Tonje Berger Ausland om funnene fra undersøkelsen.
Følgende er klippet fra innledningen til saken:
– Folkehelsen i Gjerstad er generelt dårligere enn i Agder som helhet, og Agder har generelt dårligere folkehelse enn landet for øvrig. De store utfordringene går på flere forhold, bl.a.; lavt utdanningsnivå, høy grad av mennesker med lavinntekt, høy drop-out fra videregående skole, sett over tid (tallene varierer mye fra år til år), høy andel uføre generelt, og høy grad av unge uføre, samt mennesker som får en form for sosial stønad, høy andel som sliter med psykiske lidelser, en stor andel som kjenner på ensomhet og høy andel med livsstilsykdommer.
Resultatene fra folkehelseundersøkelsen i Agder viser dessuten blant annet at det er en klar utdanningsgradient i favør de med høyere utdanning, når det gjelder helsevaner, helsetap, livskvalitet og egenrapportert helse. Dette er ikke spesielt for Gjerstad, men en tendens vi ser både nasjonalt og internasjonalt.
Resultatene i Ungdata-undersøkelsen derimot, viser at folkehelsa blant barn og unge i Gjerstad, er
jevnt over, bedre enn i Agder totalt sett og landet for øvrig. Her har Gjerstad hatt positive resultater
over tid. Sammenfattet utkrystalliserer det seg noen overordnede utfordringsområder som må håndteres:
• Utenforskap og ensomhet
– skape rom og mulighet for deltakelse, og legge til rette for inkludering.
• Sosial ulikhet
– jobbe med å utjevne sosiale forskjeller og legge til rette for livsmestring og læring av livsmestringsstrategier.
• Nærmiljø
– forbedre tilgjengeligheten og mobiliteten, og tilrettelegge for trygge og trivselsskapende møteplasser.
Sitat slutt.
Se saksunderlaget til denne og de andre sakene som skal behandles i kommunestyremøtet 20. juni HER
Viktig med bevisstgjøring av utfordringene
Selv om statistikker i små kommuner som Gjerstad som oftest må tas med en stor klype salt, da endringer for få mennesker kan slå voldsomt ut i prosenttall, viser funnene likevel en tendens der kommunens politikere bør vurdere å innføre ulike tiltak for å bedre situasjonen både på kort og litt lengre sikt.
Det er bra at kommunens levekårsutfordringer synliggjøres, og kan tas med i vurderingene når fremtidige kommunale planer og retningslinjer skal meisles ut. /Red.mrk.
