Kommunevalgkampen er godt i gang, og partienes programmer presenteres på forskjellige måter. Jeg har unektlig vært med på å utarbeide valgprogram noen ganger, og tiden går med til å tenke ut hva som er ønskelig å få til i fireårsperioden. Når jeg leser gjennom programmene til de enkelte partiene, er veldig mange av programpostene like, i hvert fall tilnærmet like. Jeg har i det siste malt rekkverk. Det er tidkrevende, og da har jeg hatt tid til å tenke på alt mellom himmel og jord. Det eneste som jeg har måtte passe på er ikke å kladde grønnmalingen over på den andre fargen. Det kan selvsagt hemme den frie tankevirksomheten, men noe tankevirksomhet omkring valg og partiprogrammer har likevel latt seg gjøre. Det jeg kom til å tenke på mellom malestrøkene har vært dette; er det ikke vel så interessant å få greie på hva det forskjellige partiene ikke vil? Vi vil ikke bygge kulturhus, idrettshall, ansette, si opp ansatte, for å ha nevnt noe. Jeg tror også at det er lettere å holde ”vi vil ikke” løfter enn ”vi vil”. Det lar seg ikke gjøre i forbindelse med dette valget, men hva med neste kommunestyrevalg?
I mellom malestrøkene har jeg overfor meg sjøl, framført teser (påstander), antiteser (motstående argumenter) og synteser (konklusjoner). Jeg har ikke framført så mange teser som Martin Luther gjorde i 1517, for han skal da ha slått opp nittifem teser på kirkedøren til slottskirken i Wittenberg. Alle skal ha handlet om avlat. Én av mine teser er at rekkverk er noe herk å male når der er én farge på den ene siden, og en annen farge på den andre siden. Min antitese er at den siden som vender ut mot skogen må være grønn, og den siden som vender inn mot der en oppholder seg, må ha en farge som harmonerer med fargene på terrassebordene, blomstene, blomsterpottene og utepeisen. Syntesen min er at å male rekkverk i to farger er noe herk.
For øvrig. Min frue, Bjørg, har ikke bare tenkt en tese, hun har slått opp en tese! På sørvestenden av huset vårt har vi laget til et kott lignende oppholdsrom. Der er akkurat plass til ett lite bord og to rottingstoler, hvor vi sitter med hver vår kopp kaffe, og hver vår dype tallerken med hjemmedyrket rips og kesam oppi. For å kunne nyte utsikten til sjøen, fielandet og naboene, har vi omgitt oss med vegger av glass i stedet for treverk. Det har seg slik at fruen tar en blås inne i mellom, og i stedet for å sitte innomhus går hun ut for å ta den. I den varme perioden av året, foregår denne adspredelsen seg ute på terrassen, men i den kalde perioden blir det for kaldt. Derfor har vi stelt til dette kottet. Det har forresten blitt hetende Krematoriet. Der inne har fruen slått opp en tese. Den har følgende tekst: ”Heller lykkelig av dumhet enn klok av skade.” Jeg har ikke prøvd meg på en antitese. Syntesen min er at fruen har slått opp en tese til ettertanke.
Halvor Røylen
