Frykt for det ukjente er et enkelt budskap å selge inn til folk. Ole Jakob Bråten forsøker med gjentatte avisinnlegg så godt han kan på nettopp dette, senest i dagens innlegg i AAB (14.04.16).
Mange politikere i Gjerstad har brukt mye tid og krefter på å sette seg inn i både utfordringer og muligheter en ny kommunestruktur vil gi. Noen har allerede valgt side mens andre fortsatt er i tenkeboksen. Selv har jeg, i likhet med ordfører Inger Løite kommet til at vi vil være best tjent med å være en del av en større kommune, som vil være betydelig mindre risikoutsatt enn den vi har i dag. Vi er nødt til å tenke langsiktig for å sikre våre etterkommere best mulig kommunale tjenester. Alle statistikker viser at utfordringene vil komme og vi må derfor være proaktive, spesielt i forhold til fremtidig befolkningssammensetning som vil være utfordrende å håndtere på en god nok måte.
I sitt avisinnlegg påstår Bråten at gjersdølinger vil måtte flytte rundt i hele den nye storkommunen for å få både omsorgsplass og utdanning. Dette er naturligvis ikke riktig, men ren skremselspropaganda fra ende til annen. De aller fleste kommunale tjenester er lovpålagte, som man er sikret uansett om man bor i byen eller på landet. De som har behov for barnehage, skole og eldreomsorg skal få disse i sitt lokalmiljø slik de gjør i dag. Det er et uomtvistelig krav, som alle kommunene er innforstått med.
Vil innbyggerne oppleve store forandringer?
Min påstand er at de aller fleste innbyggerne i Gjerstad ikke vil merke stor forandring fra i dag. Hele kommunereformen iverksettes for å ruste seg mot tiden som kommer, ikke minst med en betydelig utfordring på å kunne levere gode nok omsorgstjenester. Dagens kommunegrenser er på mange måter kunstige. Vi forflytter oss frem og tilbake over dem til daglig, både i jobb og fritidssammenheng, uten at jeg har registrert at dette er særlig problematisk.
Hele kommunereformens hensikt er å samkjøre de administrative oppgavene og gjøre hele kommunens drift mer effektiv både praktisk og økonomisk. Gevinsten skal brukes til å gi innbyggerne bedre og tryggere tjenester, til mange flere som vil få behov for dette i tida som kommer. Vi må kunne sikre oss de beste arbeidskreftene, på lik linje med andre i vår bo- og arbeidsregion. Da må vi også være konkurransedyktige både på lønn og tilbud om etter- og videreutdanning for de ansatte. Merk også at fagforbundet har vært med i prosessen hele veien, og sikret gode vilkår for de ansatte i en ny kommune. De ansatte er kommunens viktigste ressurs, som også den nye kommunen naturligvis skal ta godt vare på.
Hva skjer når kommunekassa er tom?
Etter å ha vært med i den politiske ledelsen i Gjerstad i snart 13 år har jeg lært en god del om hvordan kommuner drives. Dagens driftsmodell i Gjerstad er både kostbar og sårbar. Hvert eneste år bruker vi av oppsparte fondsmidler for å klare å opprettholde dagens driftsnivå. Snart er fondet tomt, og dette vil kreve ytterligere kutt. Ønsker vi en slik utvikling?
Kommunereformen går ikke over!
Bråten mener tydeligvis at kommunereformen er et borgerlig framstøt som vil «gå over» så fort det blir rødgrønt styre i landet. Dette viser tydelig mangel på kunnskap om saken. Selv om det er en blå regjering som gjennomfører prosessen er det et bredt flertall på Stortinget for reformen. Flere av hans egne partifeller i Arbeiderpartiet ønsker kommunereformen velkommen, og det samme gjør faktisk også noen i Senterpartiet. Dette går derfor ikke over, uansett valgresultat neste høst.
Ole Jakobs egen partifelle i Gjerstad Arbeiderparti, ordfører Inger Løite, har som nevnt uttalt at hun etter grundige overveielser vil anbefale etablering en ny storkommune sammen med Arendal. Om Ole Jakob Bråten ikke fester lit til mine argumenter kan han jo ta en prat med «sjefen» i sitt eget parti for å få hennes syn på saken?
Rune Hagestrand,
Gjerstad Høyre.
