Valget nærmer seg. Det gjenspeiler seg i leserinnlegg i AAB. Debatten går om samarbeidskonstellasjoner i Gjerstad etter valget. Gjennom brev fra de 4 partilederne i KrF, V, Frp og H, der samarbeidsdøra til Senterpartiet ble åpnet på vidt gap, og gjennom svaret fra Gjerstad Senterparti er det gjort klart hva som er alternativene ved valget. Senterpartiet har effektivt lukket døra for et samarbeid med de 4 partiene, et samarbeid som levde godt i alle år fram til 2011. Det er en grei avklaring som både partiene, og ikke minst velgerne, må avfinne seg med og agere etter. Senterpartiet har valgt sin samarbeidspartner!
Gjennom innlegget fra Kåre Dalane forstår jeg at dette er et valgt gjort utfra en klar ideologisk tenkning. Senterpartiet vil ikke ha noe med de konservative krefter å gjøre. Enkelte i Senterpartiet får tydeligvis kuldegysninger ved å høre ordet konservatisme, selv om det historisk sett er vanskelig å finne noe parti som har vært mer konservativt enn Senterpartiet. For meg er konservatisme et positivt ladet begrep. I sin formålsparagraf sier Høyre at partiet «vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og sosialt ansvar, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid». Dette skaper, forstår jeg, kuldegysninger hos enkelte. Det er vanskelig å forstå.
Så ser også jeg at hovedpoenget er ikke hva en sier, men hva en gjør. Jeg vil ikke legge skjul på at både lokalt og nasjonalt er det sider ved Høyres politikk som jeg er uenig i. Det må også være slik at det er uenighet partiene imellom, ellers hadde det ikke vært ulike partier. Samarbeid betyr jo nettopp å finne fram til løsninger ut fra ulike utgangspunkt. Det er konstruktivt samarbeid.
Min erfaring gjennom noen 10-år i Gjerstadpolitikken var at slik konstruktivt samarbeid eksisterte mellom de daværende samarbeidspartnere, deriblant Høyre og Senterpartiet. Jeg gikk ut av Gjerstad kommunestyre i 1999, men har selvsagt fulgt godt med fra andre politiske posisjoner og som enhetsleder i kommunen. Det har vært vanskelig å se at samarbeidet har vært slik at Senterpartiet i 2011 måtte skifte side for å få «det rette innhaldet i politikken». Det er også vanskelig å se hva dette har ført til konkret i politiske vedtak ut over at den positive fronting og vektlegging av Gjerstad har forsvunnet. Det har vært liten offensiv styring å se! Er det feil å tenke at den viktigste årsaken til skifte av side var ønsket om å få tilbake ordførervervet, og ikke så dypt ideologisk fundert som Kåre Dalane mer enn antyder. Hvis det virkelig er ideologisk fundert, må det sannsynligvis få mange gjerstadvelgere til å reagere.
Gjerstad trenger en positiv framtidsretta politikk der en ser på de muligheter Gjerstad har og vi trenger en kreativ politisk ledelse som ser disse mulighetene
Jan Olav Olsen
