Salting av mat har tradisjoner flere hundre år tilbake. Det var datidens konservering av mat som kjøtt og fisk. Salt fikk de blant annet framstilt ved å fryse sjøvann, for så å fordampe det vannet som ikke frøs. Alternativet til å salte var å hermetisere maten, men det var nok i relativt nyere tid.
Salt har, om en kan kalle det slik, en bevarende og nyttig funksjon når det gjelder mat.
Salt har også en annen egenskap. Ved en viss mengde salt sammen med en viss mengde vann, senkes frysepunktet på grunn av en kjemisk reaksjon, som jeg ikke kommer nærmere inn på. Da kan jeg trolig komme noe saltende skeivt ut er det fare for.
Som vi alle kjenner til, benyttes salting av veger om vinteren for at de ikke skal bli glatte. Ja det saltes når det er fare for ising, når det iser og når det snør. Det brukes uhorvelig mengder salt, ja det er som å kjøre i saltlake! Det regnes med at i løpet av en ”normal” vinter blir det brukt to kilo salt per kvadratmeter. På E18 fra Lyngrillen til krysset opp til Gjerstadveien kan det da i vintertiden bli brukt trettiåtte tusen kilo. Det kan en si er mer enn salt til grauten.
Det saltes ikke bare for å få bort is, det saltes også for å få bort snøen. Når det saltes for å få bort snøen, så er det som å gå og kjøre på et kulelager. Det er søren meg verre å kjøre på enn islagte veger!
Hvis vi salter mat, slik som kjøtt og fisk, så bevarer det maten. I alle fall for en viss tid. Salter vi vegen, er ikke det for å bevare vegen, det er for å få bort is på vegen, med den begrunnelse å bevare bilene. Så kommer det som er det underlige med saltets egenskaper. Salter vi maten, bevarer vi den, salter vi bilen bevarer vi den ikke. Det stikk motsatte skjer, saltet lager en rusthaug av den, i alle fall etter en viss tid!
I vinter har vi hatt bruk for snøskuffe. Et håndredskap som er til stor nytte når snøen hoper seg opp. Den er kjapp å få vekk snøen med fra store som små områder (alt er relativt). Ja, og så blir det en stor snøtipp, som ungene kan lage sklie på, grave tuneller i og ha det moro. En må se fordeler i alt, da blir livet trivelig!
Hvem var det så som først lagde snøskuffa? Det fikk jeg tilfeldigvis greie på for noen dager siden, da jeg var hos frisør Arnfinn Langemyr for å pynte meg på hauet. Vi kom selvfølgelig til å snakke om snø, og jeg kom til nevne at jeg benyttet Sørlandsskuffa, som vi alle kaller den. Vet du hvem som var den første til å lage den, spurte han. Jeg innbiller meg at det var en kar borte på Tromøya, sa jeg, men det har kanskje du ha greie på? Ja, sa Arnfinn, det var Salve Salvesen, han bodde i området Jovasslia – Nygård, på et sted som heter Kjerra. Han ble derfor mye kallet Salve Kjerra.
Arnfinn fant fram avisutklipp fra Agderpostens Sideblikk fra 1995-96. Avisa hadde da stilt spørsmålet, hvem er Sørlandsskuffas far? En ved navn Jens Gjerrestad, fra Tromøya, forteller at det var Salve Kjerra som fant opp Sørlandsskuffa. Firmaet Sørlandskomfyren satte i gang produksjon av skuffa, og det gikk så det suste, som han uttrykker det.
En annen kar, med navn Odd Normann Tveit, forteller at Salve Kjerra fikk femti kroner for patenten, og mener det må ha vært før 1949.
Den samme Salve Kjerra laga rullespark så tidlig som i 1930-årene. Elise Langemyr, som var søskenbarn til han, forteller at hun husker han kom rullende på hjulsparken sin forbi Barbu skole. Hjulene var laget av jern, så det hørtes godt når han kom sparkende, fortelles det.
For øvrig, språkprofessor Arne Torp, har kommet med et navnforslag til en ny storkommune. Egdemark. Hvorfor ha med mark? Egd kommune må i så fall være bedre. I Gjerstad er Egd vel kjent, Egddalen og Egdelva, men det er vel fare for at noen vil hevde at den nye storkommunen er mer enn Gjerstad kommune, så det navnet er nok dødfødt.
Jeg er ikke professor, bevare meg vell, men trenger en det for å komme med forslag til navn? Jeg har tidligere foreslått Abel, og det står jeg på. Abel hadde sine første år i Gjerstad, og de siste i Froland. Da er to ytterpunkter i storkommunen med, og de kommunene som er i mellom kommer inn under fjerdegradsligningen.
Uansett om det blir storkommune eller østregionkommune, den nye kommunen må få nytt navn, ellers blir det ingen frivillig kommunesammenslåing. Da kommer noen kommuner her øst til å bli slått sammen med tvang. Det er naturlig at kommunen da blir hetende Sanner kommune.