Arne Lauvhjell mener i sitt innlegg i AAB 9. juni at Risør og Gjerstad er et dårlig alternativ. Selv mener jeg fortsatt at 4K ville ha vært det mest fremtidsrettede alternativet, men når ikke det gikk bør vi søke det nest beste.
Kommunereformen går ikke over
De to største partiene på Stortinget er tydelige på at kommunestrukturen i Norge må endres for å møte fremtidens utfordringer. Man kan like det eller ei, men prosessen vil fortsette uansett hvem som vinner neste års stortingsvalg. Jeg ser ikke noe reelt alternativ der bare en av våre to kommuner er med i en større kommunesammenslåing. Risør og Gjerstad vil henge sammen uansett, så da kan vi like godt formalisere dette nå, mens vi samtidig kan få betydelig økonomisk bistand til omstillingen. De nærmeste årene kan vi bruke godt for å «trimme» en felles organisasjon og struktur, frem mot tiden da vi vet utfordringene vil komme. Mye kan organiseres smartere enn vi gjør i dag, og på flere områder kan vi lære av hverandres suksess eller feiltrinn. Vi kan rett og slett gjøre hverandre gode!
Stortinget burde ha tatt ansvaret
Kommunestrukturen i Norge burde Stortinget ha håndtert fra start til mål. Våre 169 fremste folkevalgte, som vi har gitt tillit til å ta slike avgjørelser på våre vegne, skulle ha tegnet det nye kommunekartet. Deretter skulle kommunene fått tilstrekkelig tid til å tilpasse seg en ny fremtid sammen med andre. I stedet har det nå blitt strid mellom små, middelstore og store kommuner om hvem som taper og vinner mest på en sammenslåing, med en rekke avsporinger som tar fokuset bort fra det denne reformen handler om: Å gi best mulige tjenester for våre innbyggere med store fremtidige demografiske utfordringer. Folk lever lengre, og det blir mange flere som behøver hjelp fra det offentlige.
Vi må endre for å bevare
«Vi har det så bra som vi har det, så hvorfor endre på dette», er et spørsmål mange stiller seg i denne saken. De glemmer at det uansett kreves endringer for å klare å opprettholde dagens nivå på tjenester. De store etterkrigskullene er i dag 70-75 år gamle. Om 10-15 år vil mange av dem, betydelig flere enn i dag, få behov for utvidede kommunale tjenester. For de aller fleste ikke på en institusjon, men i sine egne hjem. Fremtiden blir ikke som før, der man før eller senere ender sine dager på et omsorgssenter. De aller fleste av oss vil komme til å bo hjemme til vi dør, med tilrettelagte tjenester i egne hjem. De nærmeste årene bør vi derfor bruke på å tilegne oss større kompetanse på dette området. Ny teknologi vil bli en større del av hverdagen for de eldre, og dette vil sikre trygghet for både brukere og pårørende i den siste fasen av livet. Vi skal i tillegg ha tilstrekkelig hjelp av fagutdannede personer med varme hender og nok tid til omsorg.
Hva venter vi på?
Kommunal drift lar seg ikke snu på en femøring. Derfor kan vi ikke bare la det «skure og gå» slik Arne Lauvhjell tydeligvis ønsker. Det er nå vi bør starte dette viktige arbeidet, og det er nå vi kan få hjelp til å komme i gang. Om vi på et senere tidspunkt skulle bli slått sammen med andre kommuner, så har i alle fall våre to ikke misbrukt tiden med å sitte på gjerdet og se på gresset gror!
Rune Hagestrand
– Gjersdøling for alltid, men ikke fanatisk.
