“Manglende” debatt knyttet til fremtidige og store spørsmål i lokalpolitikken i Gjerstad.
Innlegg den senere tid i Aust-Agder Blad fra Gjerstad politikere med lang erfaring, handler mye om å trekke frem gamle beslutninger, og om hvem som har vært mest udugelig. Som politiker må man ha i tankene at alt ikke vil gå ens vei, og akseptere det uten å furte. Min påstand er at den generelle befolkningen i Gjerstad synes dette er lite konstruktiv lesning.
Jeg ønsker å dreie debatten mot hva vil vi for Gjerstad kommune de neste fire åra. Her tenker jeg spesielt på kommunereformen og hva den vil bety for Gjerstad. Hva mener partiene, hvilke erfaringer er hentet inn fra andre steder, og ikke minst hva er Gjerstad kommune sin strategi de kommende fire årene? For hva kommunereformen angår, er ikke spørsmålet om, men når og hva bør en kommune fokusere på i nærmeste fremtid når det gjelder kommunesammenslåing.
Jeg har sett på noen få utviklingstrekk der kommunereformen vil påvirke Gjerstad kommune. Det ene er inntektssystemet. I forbindelse med kommunereformen er det varslet endringer i inntektssystemet for kommuner fra 2017. Det er naturlig å anta at endringer fra 2017 ikke vil bygge opp under opprettholdelse av små kommuner. Et eksempel på dette er vurdering av småkommunetilskuddet. Dette tilskuddet er ment å sikre ufrivillige små kommuner betingelser som sikrer god tjenesteproduksjon. Et eventuelt bortfall av dette tilskuddet, vil medføre betydelig mindre inntekt for Gjerstad kommune. I 2015 mottar Gjerstad kommune 5 475 000 kr i småkommunetilskudd. Ved bortfall av dette tilskuddet må kommunen kompensere dette gjennom full utnytting av dagens inntektspotensial, som eiendomsskatt og gebyrer, samt kutt i tjenestetilbudet. Regjeringen har varslet at sammenslåtte kommuner skal komme bedre ut inntektsmessig.
Det andre jeg har sett på er lokaldemokrati og forholdet stat-kommune. Et av kommunereformens mål er å styrke lokaldemokratiet. Flere vil nok hevde at lokaldemokratiet vil øke ved et større handlingsrom. Kan det tenkes at tilførsel av flere og mer komplekse oppgaver til Gjerstad kommune vil svekke lokaldemokratiet.
Kommunereformens mål er mindre statlig styring, det vil bl.a. si å flytte mer makt og ansvar over på kommunene. Større kommuner vil få nye oppgaver og mer ansvar. For små kommuner som Gjerstad kan mindre statlig styring føre til mer interkommunalt samarbeid, som igjen kan være en svekkelse av/utfordring for lokaldemokratiet. “Røret” som oppsto da barnevernsbygget skulle lokaliseres til Brokelandsheia kan være et eksempel på at det er behov for en kommunereform.
Ved å gjennomføre en kommunereform, med målsetning om å skape større kommuner kan man stille seg spørsmålet om en kommune kan være ufrivillig liten. En videreføring av dagens nivå av inntekter virker derfor lite sannsynlig. Endringer i inntektssystemet i kombinasjon med økt handlingsrom vil kanskje gi for stort press på kommunene. Flere oppgaver med innslag av statlig styring, i kombinasjon med mindre ressurser, vil nærmest gjøre det umulig å yte de tjenestene man er satt til å utføre.
En kan like kommunereformen eller ikke, men realiteten er at “toget” snart går. Vi vet alle hvor kjedelig det er å stå igjen på perrongen. Vi må videre, godt valg!
Marie Bakka
Listekandidat for Gjerstad Senterparti