Det er en del ord og uttrykk som vi ikke sier i enhver anledning. Ett av dem er å fise. Jeg regner med alle har en oppfatning av hva å fise er, og en enda større oppfatning av nødvendigheten av det. Det er av en eller annen grunn mer akseptabelt å si prompe, sjøl om nødvendigheten, utøvelsen og resultatet er den samme.
Fise har sin opprinnelse i norrønt, fisa, som igjen kan være beslektet med det indoeuropeisk ordet speis, også skrevet peis, som på nå gjeldende norsk betyr blåse. Speis skal være beslektet med det latinske ordet spirare, som på nå gjeldende norsk betyr, puste, blåse, lufte. Det er dermed ingen tvil om at å fise har en mye videre betydning enn det vi til vanlig legger i det. Det er ikke bare tarmgass som fiser, men bruker vi ordet, så er det noe i bakhodet som holder oss tilbake med bruken av det. Likevel, vi har uttrykk som; Han feis bortover. Det var fesent. Veden er så rå at jeg får ikke ordentlig fyr på den, den bare ligger der og fiser.
Ja, så har vi oskefisen – Askeladden. Han satt blant annet og blåste luft inn i peisen for å holde fyr i den. Han satt altså på peiskanten og feis, men med munnen.
Skal det være riktig fint eller diskré om du vil, så sier de mer kondisjonerte at de har flatulens. Har en flatulens, så har en rikelig avgang av gass, står det å lese. Ordet har sitt opphav i latinske flatus, som visstnok betyr «vind». Oskefisen kan da bli askeflatusen. Askeladden satt på peiskanten og flatuserte for å holde liv i glørne.
Et annet ord vi er tilbakeholdne med å bruke, er å frate. Jeg regner med alle har en oppfatning av hva å frate er. Hvis ikke, kan jeg opplyse om at funksjonen er den samme som når en fiser, men hastigheten på lufta er så stor at muskulaturen hvor lufta passerer setter i gang svinger i muskelmassen. Det kan sammenlignes med å blåse i en trompet. En frat kan ikke listes ut slik som når en slepper ut en fis. Få eller ingen merker en fis hvis en er heldig. En frat høres om en vil eller ei. Ja det er sågar mulig å variere tone, diskant, bass og lydstyrke, alt etter lufttrykk, mengde og kontroll med muskulaturen hvor luften passerer.
En forfinet betegnelse på å frate er å fjerte, men etter min oppfatning er en fjert en puslete måte å frate på. Det hender også at noen betegner en litt puslete person som en liten fjert, så de fleste oppfatter nok fjerting som beskjedne greier. Dessuten kommer fjert fra dansk, så det er i seg sjøl litt fjertete.
Min farmor var ram til å lage ramost! Den hadde hun stående på kjøkkenet med et klede over. Jeg kan ikke huske hvor lenge den stod og godgjorde seg, men jeg tror det var en ukes tid. De som har opplevd produksjon av skikkelig hjemmelaget ramost, skjønner hva jeg vil fram til. Det er foresten ikke nødvendig å ha opplevd det for å forstå hva jeg vil fram til, det gir seg sjøl. Både farmor og farfar var glade i ramost, og dette pålegget ble lagt på brødskiva hver dag. En naturlig følge av det var flatulens! Når farmor gikk omkring i huset, hørtes til stadighet en putring som kan sammenlignes med når en totakts motor ruses opp, og turtallet på motoren er på retur. (En Saab eller DKW). Hun unnskyldte seg med å si; huff den gasen.
Gasser som dannes i magen er visstnok vanligvis først og fremst hydrogen og karbondioksid. Bakteriell overvekst kan føre til at det også dannes mindre mengder metan som er en illeluktende gas. Jeg har en klar formening om at daglig inntak av ramost kan føre til bakteriell overvekst, for det var ikke bare det at det putret fra henne, det var en særegen odør av putringen hennes også.
For øvrig, Risør kommune har det kjøpt en eiendom med påstående bygninger og herligheter, som det heter. Kjøpssummen var to og en halvmillion kroner. Herlighetene består av det de kaller et skjær, men som ikke er noe skjær, det er kanten av en fjellknatte. De påstående herligheten på denne fjelknatten er Skvallerkål, gras, noe frukttrær og andre grønne vekster, samt et bolighus med forretningslokale i. Knatten skal ha en historisk verdi, for den kalles Hollenderskjær. Noe mer fakta om hvorfor det heter Hollenderskjær har jeg ikke fått noen oppfattelse av, men de er i alle fall et historisk sus over navnet! Det som er noe oppsiktsvekkende er at kommunen sjøl har verdsatt de kvadratmetrene med fjell, med de påstående grønne herlighetene, til en million sju hundretusen kroner. Huset, som står på eiendommen, må da ha blitt verdsatt til åtte hundretusen. Det er ikke godt å forstå at en liten knatte med grønt på kan være så mye mer verdt enn et hus. Kan det ha noe å gjøre med at kommunen søkte om tilskudd til kjøpet av knatten?
Halvor Røylen